helbredere

Veldig mange har glede av å ha et kjæledyr. Det kan være godt selskap i både hund, katt og andre firbeinte venner. Samvær med dyr kan også ha helsefremmende effekter, og benyttes nå som redskap i ulike terapeutiske sammenhenger. Dette er imidlertid ikke bare en nymotens idé, for teorier om dyrs helbredende krefter har eksistert «i alle år». Her er et sammendrag av hva mennesker gjennom ulike tidsaldre har ment om dyrs påvirkning på menneskers helse.

Sjamaner og dyresjelene

Ideen om at dyr kan ha en helbredende kraft på mennesker går langt tilbake. I tidlige animistiske trosretninger ble sykdom sett på som et spirituelt angrep på sjelen. Tanken var basert på at alt har en sjel, også dyr. Man måtte derfor behandle dem respekt, ellers kunne dyresjelene komme tilbake for å ta hevn, ved å påføre ulykke og sykdom.

På den annen side mente man at dyr, både de levende og åndelige, kunne opptre som «beskyttere». Alle hadde sitt eget kraftdyr, som kunne hjelpe dem, ved å helbrede sykdom eller påvirke livet positivt på en annen måte. I tillegg kunne sjamaner kontrollere dyresjelene og «bli» sitt kraftdyr for å hjelpe seg selv og andre i stammen.

Mayaene brukte begrepet «chanul»for å beskrive sjelen til mennesker og dyr. De mente at alle pattedyr med 5 bokstaver i navnet var hjelpere for mennesker. Dersom en person drepte et av disse dyrene kunne dyret komme tilbake og frarøve vedkommendes chanul. Disse tankene om dyr har påvirket senere, mer moderne healing-kulturer.

 

beskyttere helbredereHundene i det gamle Hellas

De gamle grekerne benyttet en metode som kan sies å være et tidlig forsøk på å bruke dyr som redskap i terapi. Mennesker med skader eller sykdom kunne bli plassert i bygninger, som ble ansett som hellige. Her skulle de meditere for å nå et nytt bevissthetsnivå. Det er ikke usannsynlig at ulike narkotiske stoffer ble benyttet for å oppnå dette. Hunder ble så benyttet for å «rense» pasientene. Tanken var at hundene representerte noe gudelig, og hadde magiske krefter i tungene sine. I tillegg skulle de fungere som et intermedium mellom dette livet og det neste. Ideen om hunders helbredende kraft var også en del av tidlige kristne samfunn.


Skulle lære barn omsorg og ansvar

Foto: Andrea Myrslo

1600-tallet var preget av ideen om at dyr kunne brukes som redskap for å sosialisere barn. Den kjente filosofen John Locke hevdet at barn burde ha et kjæledyr («dogs, squirrels, birds or any such thing»). Dette for å utvikle seg følelsesmessig og lære å vise omsorg og ta ansvar. Dette synet ble videreført de neste to hundre årene.

På 1800-tallet mente mange at alle har et slags indre monster, eller «beist», som man kunne kvitte seg med, ved å lære å ta ansvar og ha omsorg for et kjæledyr. Barnelitteraturen på denne tiden handlet også i stor grad om dette temaet. Det hadde som mål å utvikle barns etikk og moral, spesielt hos gutter. På sluttet av 1800-tallet kom den progressive anstalten The York Retreat. Her fikk pasientene bruke sine egne klær, ble oppfordret til å være kreative og lese bøker, samt vandre i hagene som inneholdt flere typer husdyr. Dyrene skulle gi pasientene uskyldig glede, og påvirket dem positivt emosjonelt og sosialt. Også fordelaktige effekter på fysisk helse ble notert, og Florence Nightingtale uttalte: «a small pet is often an excellent companion for the sick, for long, chronic cases especially».

Freuds teori om indre«beist»

Inntoget av vitenskapelig basert medisin utover 1900-tallet bremset benyttelsen av dyr på denne måten. En slik praksis ble kun nevnt i forbindelse med zoonotisk sykdom (infeksjoner som overføres fra dyr til mennesker, eller omvendt), og som symbolsk referanse i psykoanalytiske teorier. Her ble teorien om våre indre «beist» benyttet igjen.

Sigmund Freud sammenlignet små barn med dyr som styres av instinkter og impulser som er biologisk fundert, og disse refererte han til som «Id». Voksne måtte sosialisere barna ved å påføre skam og skyldfølelse, slik at disse følelsene kunne kontrollere impulsene om å følge instinktive drifter (superego). Freud tolket dyreskikkelser i drømmer som negative symboler på uakseptable tanker eller følelser som forstyrret menneskers bevisste selv (ego). Psykiske lidelser, i følge Freud, oppstod dersom de underbevisste tankene ikke fikk et kreativt eller sunt utløp. Psykoterapi skulle avdekke og nøytralisere disse tankene. Også Carl Gustav Jungs tanker om den kollektive bevisstheten og mytologiske arketyper i drømmer var preget av dette synet.

Banebrytende studie

Foto: Christina Holm Disington Boris Levinson var gunnleggeren av «pet-facilitated therapy», og var også med på ideen om et indre dyr. Han mente at dette dyret kunne leges ved hjelp av relasjoner til virkelige dyr, som hunder, katter og andre kjæledyr. Han videreførte på denne måten Freuds ideer, og hevdet at samvær med dyr har vært så viktig for menneskelig evolusjon at det nå er avgjørende for vår psykiske helse.

Dette var starten på et paradigmeskifte som på 80-tallet beveget seg i retning av et mer prosaisk og vitenskapelig fundert syn på hvordan dyr påvirker helsen vår. En banebrytende studie av Friedman og kolleger (1980) viste at dyreeiere med hjertesykdom statistisk sett levde lenger enn de som ikke hadde et kjæledyr. Dette førte til mange diskusjoner rundt de mulige mekanismene som kan ligge bak slike helsemessige effekter. Den påfølgende forskningen tyder på at det å være sammen med dyr gjør oss avslappet, ganske enkelt ved at de tiltrekker seg og holder på oppmerksomheten vår. Dyr kan trolig også redusere og blokkere stress ved å fungere som sosial støtte.

Dyr som sosial støtte?

Teoretikere i dag skiller gjerne mellom sosial støtte og sosiale nettverk. Det første handler om tilfredshet i en sosial relasjon (kvalitet). Det andre handler om frekvens, antall og type relasjoner i nettverket (kvantitet). Ensomhet har gjennom historien blitt sett på som så smertefullt for mennesker at det har blitt benyttet som avstraffelse og i tortur. Sosial støtte kan på mange måter være det motsatte av ensomhet, og nyere forskning tyder på at dette er helsefremmende. Denne er imidlertid basert på relasjoner mellom mennesker. Forskning på dyr som sosial støtte for mennesker blir sjelden prioritert slik det er i dag, men dyrs beroligende effekt på mennesker er dokumentert i mange studier. Man kan si at det er sannsynlig at relasjoner og samvær med dyr har en positiv effekt på både fysisk og psykisk helse.

Mer og mer akseptert

Foto: Andrea Myrslo

Selv om dyrs beroligende effekt på oss mennesker er dokumentert i mange nyere studier, finnes det ikke bevis på at de påvirker oss fysiologisk, som hjerterytme eller blodtrykk. Men konseptet om at samhørighet med dyr virker som en kilde til sosial støtte ser ut til å gi en god forklaring på både kortids- og langtidseffekter av samvær med dyr. I dag brukes AAT (animal-assisted therapy) i hovedsak som redskap for å bedre emosjonelle og psykiske problemer. Nylig utgitte biografier om Freud, som blant annet inneholder journaler og innsikt fra mennesker som kjente ham, tyder på at han faktisk brukte en form for AAP. Han pleide nemlig å ha med seg chow-chowen sin, Jofi, når han hadde samtaler med pasienter, og bet seg i merke at hundens tilstedeværelse gjorde pasientene roligere og mer åpne. AAP blir også mer og mer akseptert, også her i Norge.

Kurs i dyreassistert terapi

Universitetet for Miljø- og Biovitenskap tilbyr kurs i anvendelse av dyreassistert terapi. Her lærer man hvordan dyr kan brukes i rehabilitering for pasienter, men også forebyggende, og som pedagogisk verktøy. Interessen for studiet har vært stor, og mange ønsker å bruke kunnskapen i arbeidet som vernepleier, sykepleier, lærer, sosionom eller psykolog. Tanken om at dyr kan øke livskvaliteten vår og gjøre livet lysere brer om seg, og vi vil trolig se mer og mer av dette i framtiden.

Kilder:
Handbook on Animal-Assisted Therapy
umb.no
Østlandets Blad

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av VinnVinn Reklame

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account