Solveigs sang

– Sangskriving kan være en god måte å komme nærmere seg selv på, sier Jens Petter Grønnesby. Han bruker musikk som terapiform, og har hjulpet mange barn og unge med å skrive sangen om seg selv.

 

Jens Petter Grønnesby er utdannet musikkterapeut, og har jobbet mye med musikk både på barneskole og i helsesektoren. For tiden jobber han som freelance musiker og musikkterapeut

Tidligere har Grønnesby brukt musikk mye i arbeidet på Dalgård Skole. Der var musikk veldig mye brukt. Hver uke hadde hele skolen en samlingsstund der de viste frem et mangfold av det som foregikk på skolen. Både med musikk og andre ting folk hadde laget. Det kunne også være dans eller unger som hadde laget en fotopresentasjon av fuglelivet på vinteren eller hva som helst.

Så det handlet om ulike måter å uttrykke seg kunsterisk?

– Ja, en arena hvor man kunne vise frem det man jobbet med i skolen. Jeg synes det er meningsfylt, og er opptatt av at musikken skal være en arena for alle.

– En annen viktig ting er at når en klasse er med på å lage en sang er det noe som blir til der og da. Jeg forteller dem at jeg ikke har forberedt noe som helst, og at det som blir til her og nå, blir til med alle oss til stede. Ofte har læreren fasiten, man vet egentlig svaret, men spør allikevel, men her er det ikke sånn. Jeg er selv på tynn is, jeg vet ingenting. Det er det dere kommer med her og nå som blir svaret.

Kreativitet er viktig på mange plan

Solveigs sangMed dagens teknologiske hjelpemidler har det åpnet seg mange muligheter for å være kreativ. Jens Petter viser elevene hele veien, fra å starte med et blankt ark til å lage en musikkvideo. Barna er med på hele prosessen.

– Jeg synes det er veldig morsomt, for barn ser jo bare det ferdige produktet hele tiden. Du ser Rihanna eller en eller annen med et fancy, flott produkt, og de tenker at dette kan de aldri i verden lage selv. Det er veldig artig å vise dem at de kan bruke teknologiske hjelpemidler til å lage noe selv.

Musikkterapeuten mener det er viktig at de er med på hele prosessen, fra start til slutt. Man blir enige om å lage en sang, og starter med et blankt papirark. Etter hvert kan man spille inn. De kan være med på å lage cover, finne bilder til musikkvideo eller andre viktige gjøremål i forløpet.

– En fordel med for eksempel iPad er at det har blitt lettere å lage musikalske landskap som er litt annerledes enn bare med gitar og sang, for eksempel rap. Mange synes det er spennende å lage slike tekster.

Laget sanger til egne barn

Jens Petter har selv fem barn, og har laget en egen sang sammen med hvert av dem da de var fire år. Han brenner for å formidle til barn at det er viktig å utvikle sin egen kreative side, også i skolesammenheng.

– Å lage sanger er min hovedinteresse, og jeg bruker det mye. Som lærer i et klasserom er det så mye som er gjennompedagogisk debattert før du presenterer det for barna. Det er fint for dem å være med på noe helt annet. Kreative prosesser foregår ofte litt annerledes enn andre ting. Du kan bli flink til å lære deg matematikk, men det kreative er litt annerledes.

Grønnesby synes det er artig å snakke med barna om sånne ting, for eksempel hva som skal til for å utvikle programvare for Apple-produkter, eller for Playstation.

– Hva trenger man av ferdigheter? Det er opplagt at man må være flink i matematikk og engelsk og sånn, men trenger du noe mer? Trenger du å være kreativ? Trenger du å lære deg hvordan du bygger opp en historie, hvordan få ting spennende, få det til å fenge? Å samarbeide, fungere sammen med andre? Det synes jeg er spennende, å snakke om at man trenger andre ting enn bare å være flink i skolefag, man må ha en idé. Og det går an å trene seg opp til å være kreativ. Der er skolen litt dårlig, synes jeg.

Hvorfor tror du det er så viktig?

– Det er viktig med folk som tenker nytt, som stiller spørsmål. Hvorfor skal det alltid være sånn, kan vi ikke gjøre det på en annen måte? Å stå på Nordpolen og snakke med noen på Sørpolen via en dings i hånda hørtes jo på et tidspunkt helt usannsynlig ut, men hvorfor ikke? Noen må tenke ut de nye ideene, vi trenger noen som snur opp-ned på ting. Det vil alltid være bruk for sånne folk i næringslivet, folk som ikke bare gjenskaper ting. Det er et kreativt element i det meste.

 

LES OGSÅ:«Så mye bærer du på, kjenn hvor tungt det er», sa jeg, og ba henne så om å slippe putene. 

En inngangsport til følelseslivet

Musikk er veldig følelsesmessig betinget for de fleste av oss. Grønnesby forteller om en gutt han jobbet med som slet mye med sinne, som var tydelig frustrert, og gjerne tok det ut på ting eller mennesker rundt seg. Med musikk som innfallsvinkel fikk han hjelp til å takle de vanskelige følelsene.

– Han var en kunnskapsrik gutt, forteller Grønnesby.

– Han kunne snakke om andre verdenskrig, for eksempel, og hadde tydelig mye detaljkunnskap og ting han var interessert i. Men han slet med impulskontrollen, og det å ha kontakt med egne følelser og kunne snakke om det. Det var veldig, veldig vanskelig for ham. Så vi laget en sang sammen. «Finn noe på youtube. Noe du synes er ålreit og kul musikk», sa jeg. Etter hvert fant vi noen tekstbrokker på nettet som vi brukte som utgangspunkt, og oversatte dem til norsk.

Han tar frem gitaren.

Ingen skjønne ka som skjer, glasset e fullt, men du ber om mer

pulsen e høy, du ser opp, ikke ned

kordan kan hjemme bli der hjertet ditt e

du kjæm imot mæ, si at du e klar

Solveigs sangæ har ingen spørsmål, æ bare leite etter svar

selv universet utvide sæ

etter big bang stilne det, bli tomt

men aldri kjedelig

æ går i bane, men ingenting vare evig

Livet e kort, men veien e lang

når lyset bli borte, og gråten en sang

æ ramle kanskje, og såre dæ min venn

men gi mæ sjansen om og om igjen

 

Alle skjønne ka som skjer, glasset e tomt, du ber ikke om mer

pulsen e høy, du ser opp, ikke ned

kordan kan hjemmet bli der hjertet ditt e

æ kjæm imot dæ si at æ e klar

du har ingen spørsmål, du bare leite etter svar

selv universet utvide sæ

etter big bang stilne det, bli tomt

men aldri kjedelig

æ går i bane, men ingenting vare evig

Livet e kort, men veien e lang

når lyset bli bort, og gråten en sang

æ ramle kanskje, og såre dæ min venn

men gi mæ sjansen om og om igjen

– Den slutten, gi meg sjansen om og om igjen.. Det var det han egentlig ba om, men det ble for farlig å snakke om. Han hadde ikke fått det frem på noen annen måte. Vi startet med å oversette Green Day, og frigjorde oss litt fra det etter hvert, og det ble en egen sang. Jeg tror det ufarliggjorde det litt for ham. At det ikke handlet om terapi, sånn at «nå skal jeg snu innsida di ut, for vi skal se hvordan det ser ut inni deg».

Hvis man blir bedt om å gå til en tradisjonell terapeut får man kanskje lettere følelsen av at noe er galt med en selv?

– Ja, og i retrospekt ser jeg jo at det var ganske mye inni som kom frem allikevel. Det er det som ofte er med musikkterapi, det er en annen innfallsport til å komme frem til det som ligger bak.

Jens Petter forteller at gutten ble veldig stolt av sangen, og tok selv bilder så vi kunne sette sammen en musikkvideo. De fremførte den som duo, hvor de sang hvert sitt vers. Det første verset starter med «ingen skjønne ka som skjer, glasset er fullt, men du ber om mer», og den andre med «alle skjønner hva som skjer, glasset er tomt, du ber ikke om mer».

– Vi snur liksom på versene, og det ble ganske morsomt kunstnerisk også. Han var veldig stolt, og ville fremføre den på samlingsstund. Den gangen var det veldig stort for ham, å tørre det. Å stå der med noe han hadde laget selv, som egentlig var ganske personlig, når han egentlig var livredd for å vise andre svakhet eller sårbarhet. Han ble vanligvis heller sint enn å vise seg som sårbar.

Skrevet sang til læreren

Da Grønnesby skulle avslutte sitt arbeid på Dalgård Skole ble det arrangert avslutningskonsert, og gutten hadde skrevet en egen sang til ham.

– I sangen sier han at da han kom til skolen hadde han lite trua på seg selv, men du hjalp meg. Det var veldig fint. Så sangskriving kan være en god måte å komme nærmere seg selv på. Det er vanskelig å skrive noe uten å bli personlig uansett. En forutsetning for meg når jeg har laget sanger er at det skal handle om DEG. Det må handle om noe du kjenner til, man skriver bedre om det man har kunnskap om.

Han forteller at noe som er viktig å tenke på når det skal jobbes barn og sang, tekstskaping og musikk, er at ting kan ikke dveles med for lenge. Du må styre det, ellers ramler de lett av. Vi lager noen tekstbrokker, tar frem gitaren, og lager et forslag. De har ikke forutsetninger til å lage en melodi på akkorder sånn som jeg, men poenget er at de ser hvordan det foregår. De får en erfaring, og det synes jeg er et poeng i seg selv.

Musikkterapi på sykehuset

Jens Petter har også jobbet som musikkterapeut på sykehus i flere år, spesielt på avdeling for langtidsinnlagte barn. Nytten av musikkterapi i en sånn setting er noe han har diskutert med flere leger.

– Et argument som går igjen er at man ikke blir frisk av musikkterapi. Nei, det er så, men hva med dem som ikke blir friske, for eksempel? Som skal dø? Altså, det blir litt sånn… Jeg og du skal jo også dø en gang, hva er vitsen med å stresse med noe som dette da, skal vi bare legge oss ned?

Musikkterapeuten smiler litt, men blir raskt alvorlig.

– Hvis en person skal dø, hva kan vi tilby?.

Solveigs sang

Møtet med Solveig

Grønnesby jobbet på barneklinikken fra 2000 til 2006. Noen opplevelser gjorde spesielt stort inntrykk på ham.

– Våren 2005, i mai, kom en sykepleier bort til meg og sa det var ei jente som kunne trenge en sang. Hun viste meg inn på et rom hvor det lå ei 6 år gammel jente. Hun hadde kommet inn fordi hun var dehyrdert. Hun ga meg verdens herligste smil da jeg spurte om hun ville ha en sang, og ville høre «se min kjole». «Og den skal være gul som solen, og at Solveig er min venn» sa mor. Jeg og mor sang sammen mange sanger for Solveig.

Sjokket

Nærmere undersøkelser viste at den lille jenta hadde ikke-opererbar hjernesvulst. Et sjokk, verden falt sammen for familien. I løpet av våren mistet Solveig evnen til å gå. Hun greide ikke tygge og mistet taleevnen. Rektor ved skoleavdelingen på sykehuset planla sammen med foreldrene en mulig skolestart for jenta. På sykehuset.

– Det ble tydeligere at jenta hadde gledet seg til å begynne på sin egen skole, Nyborg. Rektor ved skoleavdelingen på St. Olav, Ole Størset, kom til meg med en henvendelse. Flere langtidspasienter hadde fått tilbud om å lage sin egen sang sammen med meg. Helt fra scratch, fra et blankt ark, via et studio, og til et trykkeri, hvor de fikk være med å bestemme layout og hvordan det ferdige produktet skulle se ut.

– Utfordringen var at hun ikke hadde talespråk, og dermed store vansker med å gjøre seg forstått. Dette ble drøftet med moren, og hun foreslo at hun kunne hjelpe til med å være Solveigs ”fortellerstemme”, og at en eller to av hennes beste venninner fra barnehagen, som hun egentlig skulle begynne i klasse med, kunne synge.

Arbeidet med sangen startet

Da skolen startet i august, var ikke Solveig på skolen hun ble skrevet inn, men på sykehuset. Arbeidet med sangen ble startet, sammen med moren og to elever fra den klassen hun egentlig skulle gått i.

Moren fant frem bilder som hun og Solveig hadde blitt enige om skulle danne ramme og innhold for teksten. Det skulle være en frisk og glad sang. Grønnesby forteller at moren hadde funnet frem en tegning fra da Solveig var på innskriving på Nyborg. Hun hadd tegnet seg selv som prinsesse, og satt sitt eget håndavtrykk. Sangen var ferdig i løpet av tre fredager, så øvet de inn sangen med solistene, Aurora og Anette. I tillegg var musikkterapeuten innom klassen hennes og øvde inn sangen med dem. 21. september ble sangen spilt inn i studio.

Sang i begravelsen

Det var den eneste gangen Solveig var med hele klassen sin. En måned senere sang hele klassen, Jens Petter og solistene sangen i Solveigs begravelse. Han blir blank i øynene.

Etter begravelsen hadde moren til Solveig gått bort til Grønnesby og sagt: «Det du gjorde for dattera vår var fantastisk, og gjør det faktisk enklere å leve med tapet av vår prinsesse».

– Jeg tror det er det fineste komplimentet jeg har fått noen gang. Moren vil gjerne at jeg forteller om jenta de fikk beholde i så altfor kort tid.

Sang en fantastisk tilnærming

Grønnesby mener at dette viser hvordan det å skrive en sang kan være en fantastisk tilnærming i situasjoner hvor mennesker sårt trenger noe å holde tak i når alt raser rundt dem. Hvordan denne sangen knyttet Solveig til klassen sin. I tillegg fikk de andre elevene lov til å være med å vise at Solveig var en del av dem. De har et minne om en jente som skulle være deres klassekamerat i mange år.

– Man blir kanskje ikke frisk av musikkterapi, men her ser man virkelig den verdien det kan ha.

 

Skolen min og skolen din

på vei til skolen første dag

i rosa skjørt med hjerta på

hand i hand med mamma

og i hodet der hørt æ en sang

den sangen handla om å gru sæ

solveigs sangden handla om å vær liten

den handla om å bli stor

den handla om skolen æ går på

og om plassen der æ bor

 

Gi mæ en N for nærhet

gi mæ en Y for yr og gal

gi mæ en B og O for bolle

gi mæ en R for rim

gi mæ en G for glede

 

Nyborg det er skolen min og skolen din

På vei fra skolen første gang

i rosa skjørt med hjerta på

hand i hand med dæ

og i hodet der hørt æ en sang

den sangen handla om oss to

den handla om å vær venna

den handla om å bry sæ

den handla om å vær sammen

om å vær snill og god

LES OGSÅ:

De etterlatte barna – den skumle tausheten

Barns selvfølelse – En investering i fremtiden

Først publisert mars 2016

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account