Tone Løwe jobber som NLP-coach for Metaresource AS, som tilbyr kurset «Alt sitter i hodet». Dette er et kurs som kjøres for både voksne og ungdom. Her lærer man teknikker for hvordan man kan tenke smartere for å bygge seg selv opp i stedet for å rive ned.

«Å ha ordentlige, eksistensielle drømmer om hvem man har lyst til å være. Hva man vil oppnå! Det er noe de aller fleste har sluttet med — men det er så viktig» forteller Tone Løwe

Metoden NLP

NLP står for nevro-lingvistisk programmering, og handler om hvordan man kan endre nevrologiske prosesser i hjernen ved hjelp av språk og atferd, og på den måten «omprogrammere» seg selv for å oppnå det man ønsker i livet. Grunnleggerne Richard Bandler og John Grinder mente at man ved å studere begavede personer kunne lage modeller for hensiktsmessig atferd, som enhver kan lære seg. Tankegangen bak er altså basert på positiv psykologi, å ha fokus på hva som fungerer og hvorfor i stedet for hva som «er feil med deg», og hva vi gjør med vår subjektive bevissthet. I følge grunnleggerne kan teknikken brukes i behandling av alt fra fobier til ADHD, og NLP blir stadig mer populært over hele verden.

 

Hvordan vi bruker våre sanser

Hvordan vi oppfatter verden rundt oss og hvordan vi bruker sanseapparatet er også en viktig del av NLP-tankegangen. Vi blir hele tiden bombardert med sansestimuli, men hva vi faktisk oppfatter påvirkes av hva vi har lært, hvordan vi er programmert. Det har vist seg at begavede mennesker, for eksempel innen kunst eller musikk, bruker spesifikke sensoriske teknikker i arbeidet sitt, som kan læres av andre. Teknikkene kan variere ut fra hvilken sans man lettest tar inn ny informasjon fra, og dette kan også avspeile seg i hvordan en person bruker språket. Noen bruker ofte visuelle uttrykk som «slik jeg ser det», andre henviser til det auditive, «det jeg hører nå, er…», og andre igjen er kanskje mer kinestesisk orientert og vil bruke ordene «jeg føler» veldig mye. Dette kan vise det lingiviske elementet i NLP. Ord, prat og teori er imidlertid mindre viktig, for dette er ikke noe man kan lese seg til. For å gjøre en endring med NLP må man gjøre, erfare og lære.

NLP-dronningen

Trinde Ålstedt har skrevet bestselgerboken “Alt sitter i hodet”.

Trine Ålstedt er Norges fremste talsperson for NLP, og blir ofte referert som landets NLP-dronning. Hun eier og driver Metaresource AS, som blant annet tilbyr utdanning i coaching basert på NLP. I tillegg kjører de temakvelder og kurs som «Alt sitter i hodet». Sistenevnte er basert på bestselgerboka ved samme navn, skrevet av “dronningen” selv. Hovedkontoret til Metaresource ligger i Lillestrøm, men har også en avdeling i Trondheim.

– Metaresource er én av de mest seriøse coaching-skolene i Norge», sier Tone Løwe, som holder kurs for Metaresource i Trondheim. «Den Norske Coach-Foreningen har skapt en tyngde bak sertifiseringen som coach, ved å ha strenge krav til utdanning, teori og praksis».

Utdanningene som tilbys er NLP-practioner, som går over ett semester delt opp i fire moduler, NLP master practioner med samme tidsramme, og en ren profesjonsutdanning for å bli sertifisert NLP coach.  

Tredagers kurs – snu tankemønstrene

«Alt sitter i hodet» er et tredagers kurs for voksne, og handler om å snu tankemønstre.

– Som Richard Bandler sier er vi ikke terapeuter. Vi bare lærer folk å tenke smartere – altså bruke tankene på en smartere måte. Måter som støtter, i stedet for å rive ned.

«Alt sitter i hodet» for ungdom er en lettere versjon, tilpasset alderstrinnet. Også her handler det om å lære seg teknikker for å bedre konsentrasjon og bruke seg selv på en god måte. Stoffet er det samme, men det er rettet mer inn mot ungdom, med eksempler de kjenner seg igjen i.

Tone Løwe holder Metaresource-kurset “Alt sitter i hodet” for både ungdom og voksne.

Trenger ikke trene på å tenke negativt

Løwe mener det fremdeles er skambelagt for de fleste å ikke mestre livet sitt. Derfor er dette et kurs som dette er viktig å investere i.

– Egentlig er det jo så å si ingen som føler de fikser hverdagen. Med noen få unntak som er veldig dyktige, går minst 95% av oss og sliter med noe. Og så er det en terskel der for å gjøre noe med det. Vi bruker en masse penger på det ytre. Trening og kosmetikk, produkter … …”

… Spesielt ungdom, kanskje?

– Voksne også. Masse penger på velvære sånn sett. Men velvære i hodet vårt, tankene våre og følelsene våre – det skal vi liksom ikke bruke ressurser på. Det er pussig. Det er veldig mye fokus på det ytre, ikke bare for unge. Jeg er jo 52 år, og kjenner det også. Vi skal være på topp. Vi skal prestere, og helst se ut som vi er 25. Man blir litt flinkere til å håndtere press med alderen. Til å gi litt mer f, men det er der likevel.

– Vi lever i det alle sammen. Så det å skaffe oss verktøy for å håndtere oss selv og våre mindreverdighetskomplekser og våre følelser av utilstrekkelighet, på en mye bedre måte. Vet du, det synes jeg flere skulle bruke penger på og investere i.

Hva har du fokus på?

Tone påpeker at vi får en enda større overflatevirkning gjennom facebook, instagram, snapchat. Et sted hvor vi kan velge å vise frem godsia vår. Og det synes hun egentlig er greit.

– Det blir ikke noe hyggelig hvis man hele tiden skal sutre over det negative i livet sitt. Hvis du gir oppmerksomhet til at det som er galt og trist, så er det det som får stor plass også. Vi blir trent opp til det, hjernen går i vante spor. Det er jo sånt vi har fokus på her. Jeg tenker at det ligger litt i oss, fra steinalderen, at vi måtte være opptatt av det som var annerledes, eller feil. Vi måtte ha oppmerksomhet rettet mot det, fordi det kunne bety fare. Dette henger kanskje igjen, men jeg tror det er på tide å snu litt på fjøla”.

Hun mener man ikke trenger å ha fokus på det negative for å gjøre en positiv endring. Man trenger bare å gjenkjenne det og vite at det går an å velge noe annet. For det negative, det vil komme. Det er ikke noe problem, og ikke noe vi trenger å å trene på, påpeker coachen.

– Unger er jo naturlig glade, hvis alt er i orden, hvis de har tørr bleie, nok mat, søvn og kjærlighet, så er de blide. De søker alltid gleden. Så på et eller annet punkt begynner vi å trenes opp til å gjøre noe annet”.

Handler det om å være her og nå?

– Blant annet. Vi kjenner på forventningene fra omgivelsene. Masse krav og dermed begynner planlegginga av livene våre i veldig stor grad. Det er jo viktig å ha mål og se fremover, men ikke bare bli der.

Vær midtpunktet i ditt eget liv

Tone trekker frem nok et eksempler i barn. De har, som hun sier, ingen problemer med å være sentrum i sitt eget liv. De er jo det så til de grader. Og hadde alle voksne vært sånn hadde det ikke vært noe sjarmerende.

– Så det er bra vi jekkes ned litt, men vi kan godt lære å ha den naturlige kjærligheten til oss selv. Det å være midtpunktet i vårt eget liv. Barn gir jo masse til omgivelsene når de er tilfredse. Jeg merker selv at når jeg er nede og føler meg lite verdt. Da er det ikke fokuset på at andre rundt meg lykkes, som fyrer meg opp og får meg til å føle meg bedre. Det å være venn med seg selv gjør oss til rausere personer, mener Tone.

Helseverden spør om det handler om den gamle regelen «for å elske andre må du elske deg selv». Hun drar på det og poengterer at det er noe i det. Samtidig er den regelen veldig brutal, nettopp fordi det er veldig få som klarer å elske seg selv.

– Betyr det at man ikke elsker andre? Jeg tror man du kan elske andre selv om du ikke klarer å være ordentlig glad i seg selv”.

Våg å fortelle hva du drømmer om

Livet hadde ikke vært det samme uten en eksistensiell krise innimellom. Løwe beskriver at hennes møte med eksistensialister som Kierkegaard, Sartre og Beauvoir var heftig. Hun fikk en del aha-opplevelser, spesielt med tanke på rolle i eget liv.

– Jeg trodde det var så smart å la være å velge, inntil jeg ble fortalt at det er jo også et valg. Og det er et innmari feigt valg, egentlig. Det å ikke tørre å ta hovedrollen i sitt eget liv, men bare vente på at det skal legge seg til rette, eller vente på at noe skal dukke opp i stedet for å sette seg ned og planlegge. Være en aktiv del av eget liv. Og det er viktig å drømme! Jeg våget ikke fortelle om hva jeg drømte om, eller la meg selv drømme i det hele tatt.

I dag jobber Tone som coach, og understreker at også mange av hennes klienter ikke vet hva de drømmer om. De nevner materielle ting. Men ordentlige, eksistensielle drømmer om hva de kan oppnå, hvem de har lyst til å være – det har de fleste sluttet med.

– Å fortelle om slike drømmer er dessuten veldig utleverende, man viser sårbarheten sin, sier Tone.

Skam og sårbarhet

Hun drar også frem Brené Brown, en amerikansk sosiolog som forsker på skam og er opptatt av sårbarhet. Tone påpeker at dette er svært relevant i denne sammenhengen. Mye handler om alt man burde ha gjort i stedet for å ha fokus på hva man kan gjøre, eller hva man faktisk oppnår. Drømmer og mål kan bli borte i skogen av krav og plikter i hverdagen.

“Jeg er for å gi litt mer F. Et mål for meg kan være at jeg skal slappe av mer, roe ned og ha det litt mer rotete hjemme. Det er mange damer som bruker hver eneste kveld på å rydde og shine huset sitt. De kan få dårlig samvittighet hvis de setter seg i sofaen. Det er helt galskap. De sliter seg jo ut!

Tone mener det ikke handler om at vi skal oppnå mest mulig, ha gjennomført mest mulig eller å skinne mest mulig. Isåfall mener hun at vi må skinne innenifra, fordi vi er fornøyd med den vi er og livene våre. Hun tenker det må være et bedre mål å ha å faktisk ikke fremstå som så fordømt perfekt.

– At vi tør å si at «nei, jeg har det rotete jeg». Hjemme hos meg er det ikke snakk om hybelkaniner. Vi har en hel saueflokk, og jeg er veldig flink til å hilse på dem når jeg går forbi”, sier hun og ler.

Curling-generasjonen

Dagens foreldregenerasjon er også svært opptatt av å prestere, følge opp og være der for barna sine hele tiden. Men hva vil det egentlig si å være en god forelder? Tone selv synes det er litt galskap.

– Det er som at vi skal bære frem ungene våre på gullstol. Hvordan skal de da håndtere livet senere? Curling-generasjonen, som feier det blankskurt der ungene våre skal gå. De lærer ikke noe om motstand i livet. «Late foreldre får selvstendige barn» sa en psykolog til meg en gang. Tør vi å la dem bli selvstendige uten å føle oss som dårlige foreldre? Det viktigste er at de har kjærlighet. At de vet at de har oss, men vi trenger ikke bære dem på gullstol hele tida.

Ungdomskursene

Kursene for ungdom handler ikke om å prestere, men man må nødvendigvis utfordre seg selv litt. Allikevel har ikke Tone inntrykk av at ungdommene opplever kurset som vanskelig.

– Mange blir overrasket over hvor lett det er. Det er store forskjeller på ungdommene. Noen sliter litt, andre ikke, men ofte er de sendt av foreldrene.

Det er jo også en greie, mener Tone, at hun vet det er noen som egentlig er der mot sin vilje. Da er kunsten å overbevise dem. På voksenkurset er hun veldig tydelig på at jo mer du utleverer deg, jo mer får du igjen. Men hun ønsker at ungdommene skal få slippe å utlevere seg, om de ikke ønsker. Jo viktigere og større temaer man jobber med, jo bedre resultater kan man forvente.

– Dette gjelder for ungdommene og, men de skriver problemene på en lapp de legger fra seg. De har det med seg, men det er ikke noe de trenger å dele med de andre i gruppa.

Det er viktigere å være trygg i gruppa?

“Ja, vi skal ikke snakke om hverandre, hvem som sa hva, og ting som kommer frem blir i rommet”.

Fra nettsidene til Metaresource

Fra usikkerhet til diskusjon

11 stoler i en halvsirkel. Stemningen drypper av usikkerhet, og noen av ungdommene ser rett og slett litt ulykkelige ut. «Er det noen her som har blitt sendt hit av mamma og pappa?», spør Tone spøkefullt. Alle unntatt én rekker opp hånden. De må presentere seg og nevne en ting de liker å gjøre, men ingen sier et eneste ord mer enn absolutt nødvendig. Vi forstår dem, det er tross alt lørdag morgen. Egentlig vil man sove lenge, men så må man i stedet sitte her og dele ting med en gjeng man ikke kjenner? Det å være fullstendig passiv lytter er det imidlertid ikke anledning til i dette rommet, og alle må bidra. Etter hvert må også alle danse «rumpedansen», noe som resulterer i både frivillig og tilsynelatende ufrivillig latter.

– Det er litt tungt i dag», bekrefter Tone i pausen. «Vi må få dem med. Jeg kan ikke bare stå her og være klovn, da er det liten vits».Det kan unektelig virke som at de fleste er mest opptatt av å kaste skjeve blikk på sidemannen og fnise av alle de rare påfunnene hennes, enn å bidra til gruppa selv. «Det er bra at de danner allianser, men vi må få dem til å snakke én og én, være direkte».

Hvordan motivere de unge?

Hun diskuterer med kollegaen som hele tiden tar notater om hva som skjer i rommet, hvordan ungdommene responderer og hvor det er rom for forbedring. De er enige om at det stort sett er en tyngre jobb å holde ungdomskurs, enn kurs for voksne – som naturlig er mer motiverte. De voksne har jo valgt det selv.

Men så, etter pausen, skjer det noe. En del av de som hadde blikket plantet i gulvet da de startet har løftet hodet, og man kan se antydninger til smil både her og der. Flere begynner å ta ordet uten å bli spurt direkte om noe. Kanskje har det at de måtte bytte plass avbrutt den ordløse avtalen med sidemannen om å holde kjeft for enhver pris. Uansett ser det ut til at stemningen løsner, snakkesperrer forsvinner, og det blir merkbart litt høyere under taket.

 

Når vi forlater dem ved lunsjtider ser det mye lysere ut enn på morgenkvisten. Vi ser ungdommene diskutere bruk av sanser, to og to, og tenker at dette ser lovende ut. De har begynt å forstå at de må bidra selv for å få noe ut av disse dagene. Et lite steg på veien mot å ta hovedrollen i eget liv. Kanskje ikke så teit å bruke lørdagen på dette allikevel.

 

Les mer om kursene HER

 

Først publisert mars 2016

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account