Hjertet

 

I løpet av et femtedels sekund reagerer kroppen vår på en forelskelse, og hjertet kan faktisk nærmest bli lammet av sorg.

 

Bladet Illustrert Vitenskap har sjekket seks påstander om hjertet vårt:

 

1. “Du kan dø av hjertesorg”

SANT: Et knust hjerte fikk en helt nye betydning da japanske leger i 1990 oppdaget at hjertet endret form hos personer med hjertesorg.

Senere har forskning slått fast at noen menneskers hjerter nærmest lammes av sorg hvis de for eksempel mister en ektefelle. Knust hjerte-syndrom oppstår når kroppen reagerer på en traumatisk begivenhet ved å sende ut stresshormoner i blodet. Hormonene får hjertet til å slå raskere, og blodkar i hele kroppen trekker seg sammen.

Når blodkar rundt hjertet trekker seg sammen, frakter de mindre oksygen til hjertet enn de pleier, og det kan utløse kraftige smerter i brystet.

 

2. “Vin er sunt for hjertet”

FEIL: I rødvin fant forskerne stoffet resveratrol, en antioksidant som også finnes i druer, sjokolade og bringebær. I forsøk med mus viste det seg at dette stoffet ga en ørliten beskyttelse mot hjerte/kar-sykdommer.

Senere kom det fram at musene hadde fått en mengde av stoffet som var mer enn tusen ganger høyere enn det som finnes i et glass rødvin.
Vi må altså drikke 1000 glass rødvin om dagen for å oppnå den beskyttende effekten…

 

3. “Et forelsket hjerte slår raskere”

SANT: En femtedel av et sekund, det er tiden det tar å oppleve forelskelse.

Tilstanden oppstår i hjernen, der en kjemisk kortslutning påvirker hele kroppen vår, slik at det kribler i magen og banker i brystet når vi ser vår utkårede.

Hjernen kommuniserer med kroppen via elektriske signaler som går gjennom nerver til ulike deler av kroppen.

Den forelskede hjernen sender signaler til binyrene, som sender ut adrenalin i blodet.

I hjertet binder adrenalinet seg til bestemte reseptorer, slik at det både slår raskere og kraftigere.

 

4. “Idrettsutøvere har store hjerter”

SANT: Hjertet er en muskel, og den vokser når den har jobbet hardt.

Når en idrettsutøver trener, belastes musklene i kroppen, og de trenger ekstra mye oksygen, som de får via blod fra hjertet.
Dermed må hjertet pumpe hardere enn før, og det gjør at muskelveggen vokser.

 

5 “Hjertet sitter alltid på venstre side”

FEIL: Noen er født med de indre organene plassert omvendt, og da vil hjertet være på høyre side. Tilstanden kalles “situs inversus” og er ikke farlig. Om lag en av 10.000 blir født med denne tilstanden.

 

6. “Et stanset hjerte vekkes med et støt”

FEIL: Støtet fra en hjertestarter kan bare få liv i en pasient hvis hjertet fortsatt har en viss elektrisk aktivitet, altså hvis det ikke har stoppet helt.

Hjerteslagene drives av elektriske impulser som strømmer gjennom millioner av muskelceller, som dermed trekker seg sammen.

Impulsene begynner i en liten knute i hjertet og brer seg derfra. Hvis knuten mister rytmen, kan et kraftig støt noen ganger nullstille cellene, slik at de finner rytmen igjen.

Kilde: Illustrert Vitenskap

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account