Siden man ikke fullt ut vet årsakene til den utbredte, nevrologiske lidelsen vi kaller migrene, er det også vanskelig å sette fingeren på hva slags behandling som er mest effektiv. Tonje Nordby har hatt god virkning av naprapati og psykomotorisk fysioterapi.

 

Migrene er en kronisk, progressiv og funksjonshemmende lidelse som kan påvirke menneskers liv i stor grad, og er årsaken bak 1,3% av år med funksjonsnedsettelse på verdensbasis. Tar man med andre typer hodepine øker dette tallet til det dobbelte. Migrene er en av de mest vanlige nevrologiske lidelsene, og i løpet av ett år vil omtrent 18% av kvinner og 6% av menn oppleve et anfall, de fleste mellom 25 og 55 år.

Forskjellige utløsere

Migreneanfall kan utløses av en mengde forskjellige årsaker, som hormonforandringer, stress, utmattelse og variasjoner i søvnrytme. Hormonforandringer som utløsende faktor kan være grunnen til at lidelsen rammer flere kvinner enn menn. Til tross for mye forskning på området vet man ikke sikkert hvilke mekanismer som forårsaker migrene.

Hva er migrene?

Lidelsen gir symptomer som ensidig, pulserende hodepine som varer i 4-72 timer. Den er ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk, og mange må ligge stille på et mørkt rom for å unngå at anfallet forverres ved for mye stimuli. Opptil 10-20% av de som plages med migrene har også det man kaller aura. Dette er synsforstyrrelser som kan være et forvarsel om et nytt anfall.

Omtrent 50% av migrenepasienter rapporterer om dårlig søvnmønster. De har vanskelig for å sovne eller at de våkner flere ganger om natten og opplever at kvaliteten på søvnen er dårlig. Utfallet er at de ikke føler seg uthvilte når de må stå opp. Selv om man lenge har vært klar over denne forbindelsen, vet man ennå ikke hvilke konkrete patologiske årsaker som ligger bak.

Les også: Ingefær som medisin

Migrene siden ungdomskolen

25-åringen (i skrivende stund) Tonje Nordby er usikker på når hun hadde sitt første migreneanfall, men tror det var på starten av ungdomsskolen. Generelt er noe av problemet hennes at hun husker lite av anfallene.

Tonje Nordby hadde lenge slitt med tunge migreneanfall da hun oppsøkte naprapat.

– Ofte når man drar til legen med sånne ting, ber de deg skrive en hodepinedagbok og prøve ulike medisiner. Men jeg vil helst ikke gå på medisiner. Det var vanskelig å skrive dagboka, for ofte husker jeg ikke hva jeg gjorde, når det begynte, og hvor vondt det var. Når jeg har vondt tenker jeg jo ikke på at jeg skal skrive dagbok. Derfor følte jeg at det ikke var noen vits i å dra tilbake til legen, siden jeg ikke hadde noe dokumentasjon å vise til.

 

Tonje forteller at hun som regel våkner opp med det, og da er det vanskelig å få stoppet anfallet. Da må hun ligge på et stille, mørkt rom. Slå av telefonen, og ha så lite stimuli rundt seg som mulig. Det har vært tilfeller hvor det har kommet gradvis i løpet av dagen også, minnes hun.

– Da har jeg bare måtte dra hjem og legge meg. Men jeg kan ikke sette fingeren på hva som trigger det, hvorfor det skjer, annet enn at det særlig kommer når jeg har fri.

Får anfall når hun stresser ned

Tonje er en aktiv jente, og liker å holde seg i gang. Anfallene kommer gjerne når hun senker tempoet litt.

– Når jeg endelig har tid til å sove ut, eller gjøre det jeg har lyst til, så kommer det. Jeg har vært heldig på den måten at jeg ikke har vært i situasjoner hvor jeg for eksempel er på jobb eller skole og ikke kommet meg hjem. Så bank i bordet for det. Jeg har studert i tillegg til deltidsjobb. Stort sett hatt det gående hele tiden, og det er først når jeg har mulighet til å senke skuldrene at det ofte kommer. Det holder seg i sjakk når jeg holder meg aktiv, men det er jo ikke sunt å ha det gående hele tiden, så det er litt irriterende at når jeg kunne gjort noe annet enn det som gjøres, så går det ikke.

Når du endelig kan ha det gøy?

– Ja, men så brukes hele dagen til å være dårlig. Jeg sliter også med spenningshodepine, i tillegg til migrene. Den er ikke borte, og jeg tror ikke jeg får den bort hvis jeg ikke klarer å være helt stressfri.

Migrene eller spenningshodepine?

Tonje synes det kan være vanskelig å skille spenningshodepinen fra migrene til tider. Om det er en mild form for migrene eller om det er spenningshodepinen som kicker inn.

– Jeg blir veldig rar når jeg først får hodepine. Jeg blir sløv, og jeg klarer ikke tenke på hvordan det var dagen etterpå. Men jeg blir kvalm og uvel av spenningshodepinen også. Samtidig har jeg vært helt sikker når jeg har hatt et migreneanfall. Da er det er ingen tvil, for jeg klarer ikke snakke engang. Bare kaster opp. En gang jeg var på klassetur fikk jeg et anfall, og rektoren var på vei til å ringe sykehelikopter. Det illustrerer hvor ille det blir.

Les også: Minfulness kan være like effektivt mot depresjon og angst, som kognitiv terapi

Naprapati og psykomotorisk fysioterapi hjelper

Liron Hellel ved Din Naprapat og Helseklinikk – avdeling Trondheim, forteller at de har stor pågang fra pasienter som sliter med hodepine.

– Vi er veldig klare på at vi ikke behandler selve migrenen, forklarer han. – Men ved å jobbe med de faktorene som trigger migrenen, kan anfallene bli færre og svakere. Det ser man spesielt på de som sliter mye med spenningshodepine.

Han har fått mange tilbakemeldinger fra pasienter som forteller at migreneplagene har blitt lettere etter behandlingene.

– Vi snakker mye om løst og fast under behandlingen. Det er også et behov mange har, å snakke med en tredjeperson om stress i hverdagen sin. Da kommer det frem mye nyttig informasjon. I tillegg er kroppen kompleks. Hvis man går lenge med smerter vil man ofte få kompensatoriske bevegelser andre steder i kroppen, og videre muskelspenninger. For eksempel vil behandling av en skulderskade bidra til at man ikke overbelaster like mye nakkemuskulaturen, ettersom man begynner å løfte armen normalt. Og som mange vet kan nakkemusklene bidra til hodepine.

Les mer om behandlingsmetoden Naprapati

 

Mindre anfall etter behandling

Etter at Tonje Nordby begynte hos naprapat har antall anfall sunket betraktelig.

– Nå er det en god stund siden jeg ble var hos naprapaten, og så har jeg gått til psykomotorisk fysioterapi. Det er ganske lenge siden jeg har hatt anfall nå, sist gang var vel i sommer, da jeg kom hjem fra ferie i Spania. Da gikk det galt, men for noen år siden opplevde jeg det omtrent én gang i måneden, så det har vært store forbedringer.

Tonje gikk til naprapat i ca 2 år, og ble så og si kvitt migreneanfallene. Migrenen og spenningshodepinen slapp allerede etter de første behandlingsrundene. Men for å opprettholde behandlingsresultatet måtte hun bli sterkere i nakkemusklene. Det tar lengre tid, og man møter naprapaten en gang per andre eller tredje måned, for å motvirke nye anfall. Til styrken er på plass.
Så ble hun henvist til psykomotorisk fysioterapi. Hun brukte begge deler en stund, men forteller at det kan være greit å konsentrere seg om én ting om gangen. Hun avsluttet psykomotorisk fysioterapi i februar. Da klarte hun å håndtere det på egen hånd. Tonje og behandleren ble enige om å avvente videre behandling, og at hun heller kunne ringe, hvis det ble for ille igjen.

– Jeg har ikke vært hos naprapat på en stund, men jeg synes begge behandlingene hadde ganske lik effekt. Jeg synes det har gitt bedre resultater enn det jeg har prøvd før, så jeg er glad jeg oppsøkte denne typen hjelp.

Oppsøkte hjelp på grunn av nakken

Da hun oppsøkte naprapat var det ikke først og fremst for å bli kvitt migrenen, så bieffekten som oppsto har vært en svært velkommen.

– Jeg gikk dit fordi jeg hadde mye vondt i nakken, ikke for migrenen først og fremst. Jeg tenkte jo at det var en sammenheng, men målet var ikke å bli kvitt migrenen. Den løsnet også fordi nakkemusklaturen ble løsere.

Naprapati kommer av det tsjekkiske ordet «napravit», som betyr «korrigere årsaken til» og patos som betyr smerte/sykdom. En sier ofte at forskjellen mellom naprapati og kiropraktikk er at kiropraktoren konsentrerer seg om ledd, mens naprapaten behandler både ledd og muskler. Tonje forteller at det kan være en smertefull prosess.

– De knekker ledd, men i tillegg klemmer de på punkter. De bruker de musklene du har vondt i. Det kjennes som de bruker mye kraft når de klemmer, men jeg tror ikke de gjør det, selv om det gjør litt vondt. Det gjør at man blir bedre etter hvert, så det skal nok være smertefullt for at det skal bli bedre.

Justering og korrigering

Liron Hellel presiserer at det Tonje kaller å «knekke ledd» handler mer om justering og korrigering.

– Vi korrigerer årsaken til en lidelse. Ettersom vi har den spesialistutdanningen vi har, bruker vi ortopediske og nevrologiske tester for å finne frem til riktig diagnose, og derfra riktig behandlingsmetode. Ser vi at dette er noe vi kan behandle, så har vi metoder som manipulasjon, mobilisering, muskulær behandling, rehabilitering, trening, og så videre. I lokalene våre på Sirkus Shopping har vi også felleskonsultasjoner sammen med lege. Dette bruker vi når vi ser at problemet er mer komplekst.

Psykomotorisk fysioterapi

Som ved naprapati, handler psykomotorisk fysioterapi om å finne bakenforliggende årsaker til smerter. Man skal ha fokus på hvorfor man spenner, hvordan det føles hvis man ligger sånn eller sånn. Om man legger seg riktig, og om holdningen er riktig. Psykomotorisk fysioterapi kan kanskje beskrives som en slags blanding mellom naprapati og massasje. Ting blir lagt på plass i kroppen, slik at man ikke spenner og ligger riktig.

Koffein, nikotin og abstinenser

Det er vanskelig å vite hvorfor ting fungerer når man ikke vet hva som forårsaker lidelsen. Flere studier indikerer at migrene er mer vanlig blant røykere, og man tror dette kan ha med oksygenopptak i gjøre, og hvordan blodårene trekker seg sammen og utvider seg. Karbonmonoksidforgifting fører til hodepine, og tobakksrøyk inneholder opp til 5% karbonmonoksid. Dette fører til vasodilatasjon, altså utvidelser av blodårene, og økt blodtilstrømming til vevet. Denne mekanismen korrelerte positivt med migrenelignende hodepine.

Motsatt effekt ved abstinenser

Konsumering av kaffe kan i følge studier beskytte en person mot hodepine, mens plutselig stopp i inntak av kaffe kan provosere frem anfall. Mange studier har vist at migrene kan starte eller bli verre ved inntak av kaffe, sjokolade eller ost. Grunnen til at noen synes det hjelper å drikke kaffe, og noen merker en motsatt effekt, hander trolig om abstinenser. Dette gjelder også nikotin. Migrene er også mer vanlig hos røykere, enn den generelle befolkningen.

Naprapati

– Folk er forskjellige på det med migrene, koffein og nikotin. Selv drikker jeg mye kaffe og energidrikk. Mest på jobb for å holde meg gående. Jeg ikke ha en kaffekopp om morgenen, og når jeg har ferie pleier jeg ikke drikke så mye kaffe. Men det er mange som sverger til å drikke mye kaffe når de merker at migrenen kommer, eller så holder man seg helt unna fordi det kan trigge anfall.

Personlig synes Tonje det funker å drikke masse av det, og det har hjulpet for hennes del. Det er uenighet om hvorfor man får migrene, men hun mener det kan handle om at blodårene trekker seg sammen og utvider seg.

– Jeg har hørt mange spekulasjoner om det. Jeg vet om ei som begynte å få migrene etter at hun fikk barn, og hun fortalte at når hun begynner å merke det brukte hun tre-fire snus og drakk masse kaffe. Man skulle tro nikotin ikke var bra i en sånn situasjon, men det hadde visst en stabiliserende effekt.

Oppleves forskjellig

Det er også individuelle forskjeller i hvordan migreneanfallene oppleves. Det oppleves forskjellig av alle.

– Det finnes de som sitter på Facebook og skriver at de har migrene. Jeg hadde aldri fått til det under et anfall, jeg kunne ikke ha sett på telefonen engang. Så folk opplever det forskjellig. Tolker det forskjellig, og klarer å komme seg ut av det på ulike måter. For min del tror jeg det ligger mye i nakkemuskulaturen, og da hjelper naprapat-behandling og muskelkrem. Den pakka er veldig bra for meg.

 

Les mer om Din Naprapat og hva de kan tilby.

 

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account