Nyere forskning tyder på at mye trening ikke nødvendigvis er så positivt. Det handler hovedsakelig om hva slags motivasjon som ligger bak. Det er nemlig ikke alle forunt å sitte igjen med en kropp proppfull av endorfiner etter en god treningsøkt. Men hvorfor er det slik?

Selvutvikling vs. selvundertrykking

En ny studie tok for seg ulike motivasjoner for trening, og i hvor stor grad eskapisme er motivet bak en lidenskap for trening. Denne tyder på at hvordan trening påvirker oss følelsesmessig kan være forskjellig basert på motivet for å trene.

Forskjellen, i følge denne studien, har grunnlag i hvorvidt man bruker trening som en selvutviklende metode for å få fri fra stressorer i hverdagen og komme i harmoni med seg selv, eller om lidenskapen for trening blir en slags besettelse – det som blir kalt en «besettelseslidenskap».

Førstnevnte vil gi en positiv følelsesmessig boost. Dette til forskjell fra sistnevnte, som kan trigge negative følelses- og tankemønstre, som dårlig samvittighet, skam og selvundertrykking. Det handler altså om selvutvikling vs. selvundertrykking, og hvordan disse påvirker det affektive landskapet.

De over 200 deltakerne i studien var over gjennomsnittlig opptatt av trening, og var rekruttert via internettfora for idrett og trening. To modeller ble brukt som grunnlag for analysen, den to-dimensjonale modellen for eskapisme relatert til lidenskapsmodellen til Vallerend et al. (2003).

 

Virkelighetsflukt

Oppsummert viser analysen at trening med utgangspunkt i selvundertrykking og det man kaller besettende lidenskap kan ha en destruktiv effekt på menneskers liv. Dette fordi de trigger negative følelser i etterkant. Mye trening er derfor ikke nødvendigvis sunt, det kommer både an på motivasjonen som ligger bak.

Mange bruker trening som virkelighetsflukt, og en måte å få en pause fra en stressende hverdag, men på linje med andre typer avhengighet kan det også være en virkelighetsflukt som hindrer deg å ta tak i problemene i livet ditt, og slik sett være destruktivt.

 

En form for rus

Forsker Frode Stenseng ved NTNU mener trening kan sammenlignes med rus. En undersøkelse basert på 207 aktive mennesker og deres motivasjon for trening, viste at disse grovt sett kunne deles inn i to grupper.

Gruppa som brukte trening som virkelighetsflukt på en sunn måte skåret høyere på evne til planlegging, emosjonsregulering og impulsivitet.

Den andre gruppa brukte trening som en flukt fra seg selv, for å fortrenge følelser, problemer og negative tanker. De var også dårligere til å planlegge og regulere følelsene sine.

Man kan derfor konkludere med at det er viktig og godt å trene og bevege kroppen, men at man bør være obs på de bakenforliggende årsakene. Hva skaper best helse totalt sett?

 

Kilder:

Stenseng, F. & Phelps J.M. Passion for a sport activity, escapism, and affective outcomes: Exploring a mediation model. Scandinavian Psychologist, 3, e2, 2016.

Forskning.no

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av VinnVinn Reklame

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account