Når starter vi å lære? Er det når vi starter på skolen, i barnehagen eller på lignende arenaer? Eller er det idet vi blir født? Svaret på spørsmålet er vissnok FØR vi blir født. Forskningsforfatter Annie Murphy Paul kaller det for gråsonen mellom natur og oppvekst, og har skrevet en bok om emnet.

 

Mange har kanskje hørt at de viktigste årene, når det kommer til læring, er de aller tidligste. Men hvor tidlig snakker vi egentlig? De fleste har i dag en bred enighet om at vi, i løpet av de første 2-3 årene, legger mye av «grunnmuren» inn, spesielt med tanke på nevrologien. Andre ting som tilknytning, språk og annen kommunikasjon, samt årsak og virkning (hvis jeg kaster koppen på bakken plukker de den opp igjen.. og igjen… og igjen) og problemløsning, for å nevne noen.

Læring i mors liv

Annie Murphy Paul Foto: Youtube, Ted-Talk

Nyere forskning innen psykologi og biologi indikerer at den viktigste læringen skjer allerede når vi er i mors liv. Annie M. Paul er forskningsforfatter og hadde en suksessrik Ted-talk om emnet for noen år tilbake. Forskeren selv var gravid da hun gjorde undersøkelsene til boken sin Origins, som handler om hvordan graviditeten former barnet på flere områder enn tidligere antatt.

 

Når vi holder vårt nyfødte barn for første gang, så innbiller vi oss kanskje at de er som blanke, uskrevne ark. Sannheten er imidlertid at de allerede har blitt påvirket av oss og den spesifikke verden vi lever i, i lang tid allerede.

Elsker lyden av mors stemme

Så hva lærer fostere mens de fortsatt er i magen til mor? Blant annet lærer de seg lyden av morens stemme.

Siden lyder fra utsiden må nødt for å reise gjennom diverse kroppslige vev, vil stemmer og lyder fosteret hører (ca 4 mnd fra unnfangelse) være ganske dempet og uklare. Men den gravide kvinnens egne stemme, vil vibrere gjennom kroppen fra innsiden ut og møter fosterets ører på en helt annen måte.

Og fordi fosteret er med henne hele tiden, så hører det hennes stemme veldig ofte. Dermed vil barnet, fra det blir født, gjenkjenne mors stemme – og foretrekke å lytte til hennes stemme fremfor alle andres.

Gummi-bryst

Hvordan vet vi dette? Nyfødte barn kan ikke gjøre stort, men noe av det mest grunnleggende hos nyfødte er evnen til å skaffe mat av brystet ved hjelp av suge-funksjonen. Dette har forskere brukt til sin fordel. De laget to stykk gummi-bryst. Disse fungerer slik at når babyen suger på den første av de, vil de, gjennom øretelefoner, høre et lydopptak av sin mors stemme. Hvis de derimot suger på det andre, vil de få spilt et lydopptak av en ukjent kvinnes stemme. Forskningen viser at babyer viser tydelig preferanse ved å heller velge det første alternativet.

Gjenkjenner åpningsmelodier på såpeserier

En annen fordel forskerne har benyttet seg av, er at babyer gjerne sakker ned på tempoet på sugingen, når de oppdager et eller annet spennende å se på. Og de vil ta opp igjen tempo når noe kjedelig skjer. Når de kjeder seg.

Dette var metoden forskerne brukte da de oppdaget at babyer kunne gjenkjenne deler av en historie eller eventyr som ble lest for dem når de lå inne i magen, nå når de var kommet ut.

Annie M. Paul forteller om hennes favoritt eksperiment av denne sorten. Det var når det viste seg at babyer av mødre, som så på en fast såpeserie gjennom graviditeten, faktisk gjenkjente åpningsmelodien til akkurat dette programmet, etter at de var blitt født.

Forskjellig aksent på babyens gråt

EverlyBabyer lærer seg til og med nyanser av det spesifikke språket som blir snakket rundt dem, mens de er ligger inne i magen.

En studie fra 2011 viser at spedbarn, fra det øyeblikket de blir født, faktisk gråter i den aksenten på språket som deres mor snakker. Franske babyers gråt ender på en stigende tone, mens tyske babyers gråt ender på en fallende tone. De imiterer altså de melodiøse konturene av de forskjellige språkene.

Hvorfor vil denne type foster-læring være nyttig?

Det er meget mulig at dette har evolvert, for å sikre babyens overlevelse. Fra det sekunder babyen er født, vil den respondere mest til personen som det er størst sannsynlighet for at vil ta vare på det. Mammaen! Den gjør, som sagt, til og med lyder og gråt lyder likt morens språk, som ytterligere vil kunne knytte båndet mellom mor og baby – som vil kunne gi babyen et forsprang i den viktige oppgaven det er å hvordan forstå og lære å snakke sitt native språk.

Lærer kultur gjennom smak og lukt

Men det er ikke bare lyder som babyene lærer seg i livmoren. Den både smaker og lukter. Når fosteret er 7 mnd gammelt inne i magen, er luktesansen, samt alle deres smaksløker fullt utviklet. De forskjellige smakene i maten som den gravide kvinnen spiser vil påvirker og setter seg i fostervannet, som fosteret kontinuerlig svelger.

Babyen virker å huske og foretrekke disse ‘kjente’ smakene når de har kommet ut i verden.

Gulrotjuice eksperimentet

Et eksperiment som ble gjort rundt dette var at en gruppe kvinner som var gravide i 3. trimester. Disse ble spurt om å drikke masse gulrotjuice. En annen gruppe, som også var gravide i 3. trimester – drakk kun vann.

Etter omlag seks måneder, altså når babyene var ca. 3-4 mnd, ble de små introdusert for kornblanding mikset sammen med gulrotjuice. Ansiktsuttrykkene deres ble studert nøye mens de spiste. Det kom frem av eksperimentet at ungene til de gulrotjuice-drikkende mødrene spiste betydelig mer gulrotjuice. I tillegg så ut til å like måltidet bedre enn de ungene som ikke hadde blitt introdusert for dette under graviditeten.

Hva dette forteller oss er at fosteret effektivt lærer fra moren hva som er trygt og godt å spise. Fostre lærer også om kulturen de etterhvert skal vokse opp i. Dette gjennom blant annet mat. De blir introdusert for kulturens karakteristiske kryddere og smaker allerede før de blir født.

 

Les også om Kostholdes innvirkning på barn med ADHD

 

Biologiske postkort

Det viser seg altså at miljøet som den gravide kvinnen befinner seg i, luften hun puster inn, maten hun spiser, kjemikaliene hun er utsatt for.. Ja, til og med følelsene hun føler, er delt til en viss grad med fosteret hun bærer på. Babyen i magen innlemmer så disse erfaringene inn i sin egen kropp og gjør det til en del av sitt eget kjøtt og blod.

Den leser disse erfaringene som informasjon, noe Annie M. Paul liker å kalle for biologiske postkort fra verden på utsiden.

Fremtidige overlevelsesstrategier

Så det fosteret inne i magen lærer mens det er der inne er svaret på viktige spørsmål som er essensielle og kritiske i forhold til dens overlevelse på utsiden.

Spørsmål som; Vil den bli født inn i et rikt liv, eller et fattigslig liv? Vil det være trygt og godt, eller vil det ofte møte på farer og livstruende situasjoner? Vil det leve et langt, fruktbart liv eller et kort og hardt et.

Spesielt vil den gravide kvinnens spisevaner og stressnivåer gi fosteret viktig ledetråder til fremtidige overlevelsesstrategier. Menneskers mulighet til å gjøre slike subtile endringer i hjernen og organene våre, er noe av det som gjør oss såpass motstandsdyktige og fleksible – og gir oss mulighet til å blomstre i varierende miljøer. Alt fra landet til byene, regnskog til ørken.

Den nederlandske Sult-vinteren

Det finnes noen spesielle eksempler på hvordan mødre lærer babyen om verden på utsiden før de blir født.

Høsten 1944, de mørkeste dagene i 2. verdenskrig, blokkerte de tyske troppene matforsyningene inn til Nederland. Appåtil var dette en av de kaldeste vintrene i landet på mange, mange år. Mat ble etter kort tid en mangelvare og mange Nederlendere overlevde på kun omtrentlig 500 kalorier per dag. En kvartpart av det de vanligvis konsumerte i tiden før krigen. Uker strakk seg ut til måneder og matlagrene var så godt som tomme når Nederland i mai 1945 ble frigjort av de allierte. Plutselig var det ikke lenger mangel på mat. “Hongerwinter” hadde allikevel gjort sitt. Den tok livet av ti-tusenvis av mennesker og svekket enda fler.

Bildet er hentet fra Wikipedia

Uforutsette påvirkninger

Det var imidlertid en annen populasjon som også ble påvirket av dette, nemlig de 40.000 ufødte barna som lå inne i sine mødres livmorer. Noen påvirkninger så man umiddelbart som høyere sannsynlighet for dødfødsler, fosterskader, lav fødselsvekt og krybbedød. Men mange påvirkninger ville man ikke oppdage før det var gått flere tiår. Forsking viser at de som ble født etter Hongerwinter har større sannsynlighet for overvekt, diabetes og hjertesykdommer senere i livet, enn de som ble født etter mer normale omstendigheter.

Disse individenes opplevelser av underernæring før fødselen, ser ut til å ha endret kroppene deres på forskjellige måter. De har høyere blodtrykk, dårligere kolesterol og redusert glukose-nivåer, som gjerne er et forvarsel for å lettere kunne utvikle diabetes.

Endrer sin egen fysiologi

Men hvorfor vil underernæring under graviditeten resultere i sykdommer senere i livet?

En forklaring er at fostre gjør det beste de kan ut ifra det de har å rutte med. Når det virkelig er matmangel, så retter de næringen mot det området det er viktigste å utvikle, nemlig hjernen – og vekk fra andre områder som hjertet og leveren. Dette holder fosteret i livet på kort sikt. Ettervirkningene kommer først tydeligere frem senere i de organene som ble fratatt næring på et tidligere stadie.

Men det er kanskje mer enn det som er årsaken til problemene. Det kan virke som om fostre tar hint inne i fra livmoren om hva som skjer i verden utenfor, og endrer fysiologien sin deretter. De forbereder seg på hva slags verden de vil møte på når de blir født. Fostre justerer metabolismen sin og andre fysiologiske prosesser i sin forventning på hva som venter dem i det miljøet de skal inn i. Og hva er grunnlaget for fosterets antagelser? Jo, hva moren spiser.

Måltidene moren spiser forteller en form for historie til det ufødte barnet om verden på utsiden er fruktbart og rikt på mat eller om det er lite mat og om man må kjempe for overlevelse. Utifra denne informasjonen organiserer det ufødte barnet kroppen og systemene sine, for å på best mulig måte imøtekomme verden på utsiden.

En annen verden enn først antatt

I møte med svært begrensede ressurser, vil et barn av mindre størrelse og som ikke krever like mye energiopptak, faktisk ha større sannsynlighet for å overleve inn i voksen alder.

De virkelige problemene oppstår når graviditeten plutselig blir en upålitelig kilde til informasjon. Når fostre blir ledet til å tro at de kommer til å vokse opp i et miljø basert på knapphet og mangler, men i stedet blir født inn i en verden av mangfold og utvalg.

Det var dette som skjedde med barna av den Nederlanske “Sult-vinteren”. Og deres større andel av overvekt, diabetes og hjertesykdommer er resultatet. Kroppene ble utviklet til å holde fast på hver en kalori. Nå befant de seg plutselig i en verden hvor man rent kunne svømme i kalorier. I overflodskostholdet, som kom i etterkrigstiden. Den verdenen de hadde lært om når de var inne i livmoren, var ikke den samme verdenen de ble født inn i.

Terrorangrep og PTSD

Et annet eksempel Annie M. Paul snakker om er hva som skjedde med fostrene til de gravide kvinnene som overlevde terrorangrepet på The World Trade Centre i New York i 2001. Forskere så at barna, med mødre som hadde utviklet Posttraumatisk Stressyndrom (PTSD), hadde utviklet en biologisk markør og hadde dermed mye større sjanse for å selv utvikle dette. Forekomsten var høyere hos de som var fostre i 3. trimester når hendelsen skjedde. Man kan med andre ord si at mødrene nedarvert denne sårbarheten til sine barn i magen.

Nedarvede advarsler

Mange anser PTSD som et overbelastet, stresset alarmsystem som hindrer folk i å kunne leve livet sitt til det fulle. Imidlertid kan man se at i ytterst farlige omgivelser, vil egenskaper som hyper-sensitivitet i forhold til omstendighetene rundt deg og raske reaksjon ved opplevelse av fare, kunne være med på å redde livet ditt.

Forskere strider om PTSD er nedarvet eller ei, men Annie M. Paul synes saken er selvsagt. Dette vil isåfall bety at mødre, allerede før barna blir født, advarer ungene sine om verdenen de skal møte er tøff og uforutsigbar. De forteller dem at de må være forsiktige.

 

Forksningsforfatteren understreker at denne formen for reserach ikke er ment for å skamlegge kvinner i forhold til hva som skjer under graviditeten. Hun vil heller at innsikten skal kunne hjelpe og promotere bedre helse for de kommende generasjonene.

 

Å lære er et av livets mest essensielle aktiviteter. Noe av det viktigste vi gjør for vår utvikling og evolusjon. Og nå viser det seg at selve tilegningen av lærdom starter mye tidligere enn vi før hadde forutsetninger for tidligere å tro. 

Annie Paul

(Denne artikkelen er skrevet med utgangspunktet i Annie Murphy Paul’s Ted Talk: What we learn before we’re born. For å se selve talken trykk her)

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av VinnVinn Reklame

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account