Hest og terapeut

 

–   Det er fantastisk når vi er på tur, og du ser hvordan de er i ett med hesten, bare sitter der og gliser, eller er veldig fokuserte. Siv Merethe Hagen er spesialpedagog og tilbyr hesteassisterte aktiviteter for vanskeligstilte barn og ungdom.

 

«Til du står på dine egne bein, så setter du deg på hesten liksom» (Melinda)

 

Sitatet over kommer fra en av jentene som ble intervjuet i forbindelse med Siv Merethe Hagen masterprosjekt. Der skrev hun om hvordan hun bruker hester i arbeidet som spesialpedagog ved Lianvatnet Skole (tilknyttet BUP-klinikken Lian under Trondheim Kommune).

Det sies at hestens rolle har endret seg fra arbeidskraft til kamerat, men kan hesten også fungere som en slags terapeut?

Terapi der helsepersonell bruker dyr aktivt i behandlingen kalles dyreassistert terapi, og det finnes flere former for dette. Siv Merethe Hagen og Torstein Opheim har deltatt på flere kurs i regi av Hest og Helse, og benytter seg av hesteassisterte aktiviteter for å hjelpe barn og ungdom, som av ulike grunner har det vanskelig.

 

Dyr som mellomledd i behandlingen

Den firbeinte terapeuten

Vi møter Siv Merethe utenfor Stall Høgly. Stallen eies av Torstein Opheim, og ligger ved idylliske Lian i Trondheim. Hunden Tutta kommer løpende og hilser med vennlig logring. På innsiden er stallen delt i to, et rom med bokser for de fire hestene, og et hjemmekoselig oppholdsrom med bord, benker og hybelkjøkken. Tutta finner seg raskt til rette under bordet. Siv Merethe serverer kaffe før hun begynner å fortelle hvordan praksisen startet.

Hun forteller at det hele startet med noen gutter som hadde store atferdsproblemer. Hun følte seg desperat, for det var vanskelig å etablere en god relasjon til dem. Å finne en inngangsport til behandling.  De lagde mye trøbbel på skolen, og det var mye styr. Så for å komme i en form for posisjon tok hun dem med hit på Lian i Trondheim.

– Det er sikkert 18 år siden. Jeg holdt på med små ponnier, dro på tur, tente bål. Sånne ting. Da jeg tok med gutta hit, kom det frem at de var jo ekstremt engstelige. Plutselig var de ikke så tøffe, men livredd hestene. Bare de leet på ørene sprang guttene og gjemte seg.

Hun så at dette virkelig fikk virkelig frem angsten deres. Da ble hun ganske nysgjerrig på hva dette her var for noe. Etter dette begynte hun å utforske effekten av å ha et dyr som mellomledd for å komme i posisjon.

 

Tilpasset den enkelte

Tilbudet er nå veletablert, og hjelper barn og ungdommer med et vidt spekter av ulike problemer.

– De som er innlagt ved institusjonen jeg jobber på er helt vanlige ungdommer, egentlig, men som kanskje strever med samspill. Psykiske lidelser er noe man kan være disponert for, eller det kan ha grunnlag i traumatiserende livshendelser. Vi møter veldig mye forskjellig, men ganske mye angstproblematikk.

Hun forteller videre at mange av de som har atferdsproblemer, og melder seg ofte ut av det meste. Målet deres, selv om de har ungdommene er her bare én gang i uka, er å gjøre dem såpass sterke at de forstår at de har en verdi. At de er i stand til å løse problemer selv.

– De er ofte ganske fastlåste i tankemønstrene sine, hvilke alternativer for handling som finnes, og det handler om å utfordre dem litt. Finne alternativer for hvordan man kan tenke på en situasjon. «Hvis du tenker annerledes om situasjonen, blir du like redd da?».

 

Selv om opplegget er romslig og blir tilpasset hver enkelt er det basert på en slags rutine. Hver dag starter klokka 10 rundt bordet i oppholdsrommet, som vi nå befinner oss i. Det legges en plan for hva dagen skal inneholde, deretter går de ut og børster og steller hestene.

 – Vi bruker ganske mye tid på det, og det er en stille og behagelig aktivitet. Noen står og ler og småprater, andre er for seg selv, børster og koser. Og så spiser vi som regel lunsj sammen. Mange har problemer med å spise sammen med andre, melder seg ut der også. Men her har vi felles lunsj.

Deretter drar de på tur. De første gangene blir de leiet med tau. Noen er redde for hestene, og bruker lang tid før de i det hele tatt tør å være i nærheten av dem. Om dette er tilfellet deler de ansatte seg. Torstein blir gjerne med de som har kommet litt lenger, eller det tilpasses etter behov.

Den firbeinte terapeuten

 Hunden Tutta til god hjelp

Hunden Tutta hjelper også til. Siv Merethe forteller smilende om hvordan Tutta ofte er en ice-breaker. Hun elsker ungdommer og kos og går gjerne fra fang til fang.

– Det skaper ofte en humoristisk stemning, for hun stikker snuten mellom lårene deres, og de synes det er pinlig. Hun er veldig, veldig kosesyk, og noen velger å heller gå tur med henne når vi er ute med hestene, fordi de ikke tør å ri riktig ennå. Så har de gradvis kommet seg opp på hesteryggen.

Hun forteller videre at ikke alle som har vært her har ridd på hestene. De vil bare være i miljøet og lære om dyrene, være sammen med andre. De synes det er godt å være her, men at det blir litt for skummelt å sette seg opp på hesteryggen. Tutta har dermed hatt en fin funksjon her i mange år, selv om hun er ikke trent til å være terapihund.

– Jeg tenkte på å gå videre med hund da jeg tok kurs i dyreassistert terapi, men jeg har ikke hatt tid, og nå er hun såpass gammel. Det kan hende jeg gjør det senere. Det er veldig mye artig man kan gjøre med hunder også.

Jobber med kroppsspråk og instinkt

Hestene har heller ikke vært gjennom et spesifikt treningsopplegg, noe Liv Merethe og de andre har vært bevisst på. Hestene er altså ikke spesialtrent til formålet, men har vært mye brukt i både ridning og kjøring, og er godt sosialisert. Det finnes ulike former for trening, men på Lian går hestene i flokk – og skal være mest mulig hest.

– Jeg tenker at de er mye mer genuine i kroppsspråket sitt. De viser hva de synes er greit, og hva de ikke synes er greit, og vi bruker nettopp dette. Hesten responderer naturlig, sånn at du får korrigering fra hesten og må forholde deg til det. Vi har den filosofien at de ikke skal være for trent. Det finnes også de som bruker halvville hester i psykoterapi, fordi kroppsspråket der er så mye mer tydelig, og det blir mer lærerikt. Hestene snakker jo med kroppen sin. Det kan sammenlignes med det før-språklige stadiet hos oss mennesker. Vi kan det jo egentlig langt inne i oss vi også, men vi fjerner oss litt fra det og blir altfor verbale innimellom.

Frihet til å være både maskulin og feminin

 «… hun kan hjelpe meg å komme gjennom det jeg har vært gjennom og sånn. Begge veier, liksom. Hun gjorde meg trygg på ting, og jeg gjorde henne trygg (…). Jeg kom meg mye og hun kom seg mye, og nå er hun trygg på det meste og sånne ting. Hun var jo livredd alt». (Isa)

Den firbeinte terapeutenDet kan virke som om ridning, hestesport, og stallen som arena virker spesielt tiltrekkende på jenter, og det finnes en del forskning som gir støtte til denne antakelsen. Et eksempel er studien «Att utveckla handlingskraft: Om flickors identitetsskapande processer i stallet», som tyder på at interaksjon med hester og arbeid i stallen gir jentene en frihet til å være både maskuline og feminine på én gang, en opplevelse av å ta ansvar og vise omsorg, og påvirker evnen til å mestre utfordringer.

Hagen har selv en mastergrad i interaksjon med hest fra NTNU. Det begynte med fire jenter som gjorde dypt inntrykk på henne. De gikk på ungdomsskolen hvor hun jobbet, og lærerne var dypt fortvilet. De fikk ikke kontakt med dem, og jentene gjorde ingenting på skolen i løpet av et år, de bare satt og stirret i pulten.

– Så de kom opp hit, da. Det var så artig, det var som om de skiftet personlighet allerede på veien. De gledet seg! Vi fikk se alt det positive de hadde i seg. De kunne jo litt av hvert, egentlig, som de ikke hadde vist frem. De samarbeidet, var hyggelige og høflige, og møtte opp hver eneste gang, om det regnet eller snødde. Jeg merket forskjell nesten umiddelbart, og de dro herfra med et smil om munnen.

Hesten som speil

Samværet med de fire jentene og hestene inspirerte Hagen, og hun brukte dette i undersøkelsen som tok for seg seg hvordan interaksjon med hester kan gjøre barn og ungdom mer selvstendige og trygge. Hun ble overrasket over hvor mye hestene betydde for jentene, at de følte en sterk gjensidighet i forholdet til hestene, og at dyrenes tilstedeværelse også syntes å påvirke samholdet i gruppa.

– Jentene fikk et veldig samhold seg imellom, de hadde noe felles som de kunne snakke om. Og hver av dem valgte seg sin favoritthest, som lignet seg selv og sin personlighet. De ble tiltrukket av hesten som speilet dem selv. Jeg er opptatt av tilknytningsteori, og hadde fokus på teorier av Margareth Mahler og Donald Winnicott. Dette med å stole på noen, tillit, og det å være i flytsone. Hesten kan fungere som et overgangsobjekt for å fremme selvstendighet og autonomi.

Gjensidig forståelse

Hest og jenteLivet til jentene var preget av svært belastende opplevelser og psykiske vansker, i tillegg til puberteten og overgangen fra barn til voksen, som jo kan være strevsom for de fleste. Hagens undersøkelse baserer seg på teorier om at man i slike overgangsfaser er helt avhengig av et overgangsobjekt, noe som kan være et symbol som representerer omsorgspersoners trygge nærvær og tilstedeværelse.

 

– De mener hesten ser hvordan de har det, ser på dem med kjærlighet og forståelse, uten baktanker. De opplever hestene som ærlige, og at de forstår dem. Hestene er utrolig flinke til å «tune seg inn», de reagerer når noen er respektløse, og kommer for nær intimsonene for brått. Da sier de ifra. For ungdommer som har blitt sviktet, som føler seg verdiløse, kan denne gjensidige forståelsen være veldig viktig. En av jentene dro spesielt frem dette. Hun stolte ikke på noen, men etter at hun hadde lært seg å stole på hesten, og merket at de stolte på hverandre, kunne hun kanskje begynne å stole på mennesker også.

 Viktig å stille krav

Liv Merethe forklarer at funnene i forskningsprosjektet er bakgrunnen for noe av det de holder på med. De driver ikke manualbasert, men har et kognitivt fokus. Her er det ikke et bestemt forløp på ting, men det kognitive fokuset ligger fremst. Teknikkene de bruker er i første omgang satt utifra hvem som er hos dem, med litt forskjellige innfallsvinkler.

– Målet vårt er at de skal klare seg litt bedre enn de gjør, for de er ganske ute å kjøre på mange områder. Sosialt, med venner, og med seg selv. De er ofte veldig dårlige til å passe på seg selv, sette grenser, stole på noen, og tørre å gjøre ting i stedet for å melde seg ut. De utsetter seg selv for fare, enten ved å gå for fort frem og trå over grensene til andre, eller at de trekker seg og rømmer fra hele situasjonen.

Problemløsningen her, forklarer hun, er at når man jobber med hest, så tvinges de til å tenke ut løsninger som ivaretar deres egen og hestens sikkerhet. Det gir dem øvelse i fleksibilitet og tiltro til seg selv. Når man jobber med hester og oppfører seg uvøren, kan man faktisk bli skadet. Mange av ungdommene, forteller hun, har en historikk med å være ganske skjødesløse med seg selv. De passer ikke på seg selv, selvskader kanskje, føler at det ikke er så farlig med dem.

– Da jobber vi mye med at de skal passe på sin egen sikkerhet. Vi tar for oss situasjoner når de oppstår, for hestene er veldig “her og nå”.

Lærer å “lese” hestens kroppsspråk

De har hatt noen fantastiske gruppene der de siste årene, forteller Liv Merethe smilende. Noen av ungdommene har imidlertidig hatt en lang vei å gå i forhold til sin frykt for hestene. De skjønte ikke kroppsspråket eller hvordan de skulle forholde seg til dyrene.

– Vi har jobbet mye med kroppsspråk, å forstå hva hesten gjør med kroppen sin, og hvordan du nærmer deg dyrene og leser tegnene for å ta vare på din egen sikkerhet. Torstein er helt super på dette med å snu negative tanker som «hesten liker meg ikke» eller «dette klarer jeg ikke», og de blir ganske fort trygge her, og stoler på oss voksne. Da kan vi begynne å sette litt krav.

 

Det å bli stilt krav til er en viktig del av prosessen, og da er det godt å ha Torstein på laget. Han har full kontroll på hestene og kjenner området. De kan dra rundt overalt, og det kan oppleves som utfordrende.

– Enkelte har kanskje kun vært på hesteryggen to-tre ganger, og de er nødt til å følge med, svinge og stoppe på egen hånd. Da merker de at «oj, jeg klarte det selv, det var jeg som gjorde det!». De lærer hele pakka, fra stell til å sette på sadelen og selve ridningen. Det er et arbeid og et ansvar, men du føler deg viktig når du gjør en viktig jobb, enten det er å rydde, plukke hestemøkk eller stelle hesten. Det er meningsfylt arbeid, og hesten trenger det.

 Gråt og latter

 «… så en trenger ikke å skjule noe liksom.. Det er hundre prosent, ja, ”real”. Liksom tar meg som den jeg er og bryr seg ikke noe om fortida mi og hva jeg har gjort og sånt. Hun skjønner liksom situasjonen du står oppi på en måte…» (Kristina)

Hele følelsesspekteret kan komme til uttrykk i stallen, og Siv Merethe kan fortelle mange historier om episoder som har berørt henne personlig. Hun sier det har vært ganske rørende å se enkelte holde rundt hesten, mens tårene triller, og står der lenge. Da lar hun dem bare være. Hun forteller at noen kan si “jeg har hatt en tøff helg”, for så å gå rett bort til hesten for å få trøst. Det hender det kommer frem ting som hun er nødt til å ta videre.

– De vet jo at jeg samarbeider med leger og psykologer på BUP. Og da må jeg ta det videre, og det vet de. Det er kanskje derfor de sier det. De har endelig turt å åpne seg. Da har kanskje terapeutene forsøkt lenge. De vet at det er noe, men klarer ikke å få dem til å snakke om det, og så kommer det frem her. Jeg graver ikke i fortida. Jeg anerkjenner den, men er ikke utdannet til å gå inn i den typen terapi.

Den firbeinte terapeuten

Mye glede, latter og smil

Hun trekker også frem positiviteten og gleden, latter og smil. Det gjenspeiles i veldig mange situasjoner, spesielt når de er ute på tur. Også rundt bordet, som vi sitter rundt, er det er masse fjas og tøys, vitser og mye humor, forteller Liv Merethe smilende. De snakker om mange forskjellige type temaer som kommer opp, for eksempel dette med nærhet og avstand.

– Det er fantastisk når vi er på tur, og du ser hvordan de er i ett med hesten, bare sitter der og gliser, eller er veldig fokuserte.

Flere som har vært tilknyttet Stall Høgly tidligere har formidlet et ønske om å komme tilbake. De savner det gode miljøet i stallen. Dette har tydelig hatt en sterk innvirkning på livene deres. Ved hjelp av de gode terapeutene på Lian, både de tobeinte og firbeinte, har mange titalls ungdommer fått skapt seg positive, gode minner som de kan ta med seg videre, når de skal inn voksenlivets rekker.

 

 

Kilder:

Bildene er kun illustrasjon, og viser ikke personer nevnt i artikkelen.

NB: Sitater uthevet i kursiv er hentet fra Hagens masteroppgave, som du kan finne her:

Stallen som læringsarena og fire jenters opplevelse av interaksjon med hest (Hagen, 2008)

Hestens påvirkning på menneskers helse og utvikling (rapport av Hauge, 2011)

hestoghelse.no

Les også:

Den skumle tausheten

 

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av VinnVinn Reklame

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account