Hageterapi - kolonihage

I hagen kan blodtrykket gå ned, stresshormonene roe seg, hjertet kan slå roligere, og oxytocin utløses. Da blir vi ikke bare gladere, men næringsopptaket i kroppen blir bedre, og det gir rom for vekst og helbredelse.
– Hagen har en selvhelbredende kraft og fungerer som en psykisk ladestasjon, mener psykolog Grethe Nordhelle.

Helt fra de første asylene ble åpnet for mentalt syke i Norge, var frisk luft og hagearbeid en viktig del av behandlingen. Senere ble det glemt, og gartneriene forfalt. Nå gror den gamle kunnskapen om hageterapi frem igjen.

– Hagegleden ble utløst av en dyp tilfredsstillelse over å få til noe, på et tidspunkt hvor jeg var syk. At jeg dyttet et frø ned i jorda og så en dag spirte det. Helt magisk. Vi glemmer at vi får energi fra jorda, sier Hanne Slyngstad-Hægeland til nettstedet equus-garden.no. Hanne og mannen Erling driver i dag nettstedet Hobbygartnerskolen.no

Alnarpsmetoden – svensk hageterapi

I Sverige er hagen en integrert del av en terapiform som har hjulpet mange med problemer knyttet til stress og utmattelse, den såkalte Alnarpsmetoden. Her møtes terapeuter, gartner og pasienter i en terapihage i et tolvukers program.
– De fleste som kommer til oss har i gjennomsnitt vært sykmeldt i over fire år, men går etter tolv ukers rehabilitering videre i en form for aktivisering, enten arbeidstrening, studier eller arbeid, skriver Paktrik Grahn og Åsa Ottosson i boka «Trädgårdsterapi»
– De som kommer til Alnarp bruker umiddelbart å føle seg positive til miljøet. De bruker å uttrykke at de føler seg hjemme med en gang.  “Det er rolig og vakkert her”, kan noen si. “Det er som å komme til en annen verden”.

Deltagerne på Alnarp har opplevd at stress har kjørt kroppens kamp- og flukt-system på høygir. Hageterapien aktiviserer det motsatte: ro og fred-systemet. Der har stoffet oxytocin en nøkkelrolle. Det frigjøres blant annet når vi opplever positive relasjoner, nærhet, berøring, behagelige minner og sex. Å få trygghet, bekreftelse og psykologisk støtte øker også utsondringen av oxytocin, det gjør også behagelige sanseinntrykk, ifølge forfatterne. Det kan være en spesiell duft, en vakker utsikt eller musikk man liker. Når ro- og fred-systemet er i gang senkes blodtrykket, hjertet slår roligere og smerteterskelen øker. Det medfører at angsten dempes og man blir mer sosial. Men det leder også til at næringsopptaket i kroppen kan øke og at vekst og helbredelse blir mulig.

– Det er med mennesket som med et frø – vekstkraften viser seg når hun får falle i god jord.
– fra boka “Trädgårdsterapi”
Hageterapi - primula vialii

 

Hagen maser ikke

Moseplassen-blogger Anne Holter-Hovind har en fysisk sykdom som gjør at hun ofte må bruke rullestol, og hun har også opplevd at det er terapi i hagen.
– Jeg er helt sikker på at om jeg ikke hadde hatt en hage så hadde jeg vært sykere enn jeg er. Hagen gir meg en unik mulighet for å ha spennende opplevelser nær. Jeg kan følge tiden gjennom dagen og året med ulike blomster som kommer og går, fugleunger som vokser opp, rim og snø som kler på omgivelsene og lyset som vandrer. Når jeg er i god form kan jeg ha små prosjekt i hagen, når jeg er i dårlig form kan jeg ligge inne og se ut på den. Hagen går ingen sted, maser sjeldent, og finner på ting helt av seg selv. Den gir meg glede, gir meg ro, og bare er, skriver Anne i sin blogg.

 

Psykolog Tore Fallet tar gjerne terapitimen i skogen, hvis pasienten ønsker det. Å oppleve naturen sammen, gir rom for en annen type samtale enn på kontoret.
– I naturen er vi likeverdige, det er det viktigste for meg, sier han.

 

Psykologens hage

Det har vært kjent til alle tider at hagen har en rensende og balanserende effekt som gir fred i sjelen, skriver psykolog Grethe Nordhelle i boka «Hagepsykologi». Hippokrates anla en terapihage i tilknytning til sitt sykehus på Kos, og klosterhagene i middelalderen skulle gi velgjørende ro for syke mennesker.

Grethe Nordhelle har også brukt sin egen hage aktivt i behandling av pasienter.

 

– Mens vi mennesker streber etter å være noe som ikke er vår sanne natur, vil en tulipan aldri drømme om å være en lilje. Derfor er plantene harmoniske, noe vi mennesker strever mye for å bli.
– Psykolog Grethe Nordhelle
Hageterapi - balkongkasser i Dinan.

– Planter krever litt omsorg og pleie, men til gjengjeld gir de tilbake i mangfold – uten forventninger. Planter har en naturlig omsorgskarakter. Er vi mennesker deprimerte og tilbringer tid med plantene, føler vi oss bedre. Plantene byr på seg selv på sin stillferdige, gode måte. De gir oss fred og energi, og psykisk styrke. De tapper oss ikke, men er opptatt av å gi, gi, gi, skriver hun.

Det å starte forsiktig med å utvikle vår egen omsorgsevne, kan være en vei ut av psykiske problemer, mener hun. Men for mange har krav og kontroll fra andre mennesker gjort at de har blitt redde for å gi omsorg, fordi de har opplevd å bli utnyttet.
– Plantene kan man snakke med uten å få kritikk tilbake. Å starte med å utvikle omsorg overfor planter, er derfor en trygg treningsarena, skriver hun.

I hagen kan vi skape en fortettet del av naturen, slik vi selv ønsker å oppleve den. Dermed gir den oss også en mulighet til å være kreative og skapende.

– Selve skapelsen er i seg selv en selvhelbredende prosess.

Omgangen med plantene blir også en motvekt til vårt teknologiske samfunn, der vi lett kan stresse avgårde og løpe fra oss selv.
– Hagen bringer oss nærmere rytmen naturen har. Vi kan ikke mase på planten om å skynde seg å blomstre, men lærer oss å innstille oss på det som er naturlig, skriver Grethe Nordhelle i sin bok.

 

 

Kilder:

«Hagepsykologi – naturens harmoniserende kraft» av Grethe Nordhelle

Moseplassen.no

Equus-garden.no

«Alnarpsmetoden – Trädgårdsterapi» av Patrik Grahn og Åsa Ottosson

 

 

 

 

 

 

 

 

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account