digital valgfrihet

– Jeg mener at digitale løsninger i mye større grad krever samarbeid med pasientene, og det er mye mer på deres premisser, sier psykologspesialist Svein Øverland. Han jobber med å utvikle digitale løsninger til bruk i psykiatrien.

 

Svein Øverland er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, samt rettspsykologi. Han har lenge jobbet med å utvikle digitale løsninger til bruk i psykiatrien. I en kronikk i Aftenposten fra 2014 skriver Øverland blant annet:

«Hva ville du foretrukket dersom du hadde angst? Ville du ha tatt bussen til nærmeste psykiatriske poliklinikk og gledelig plassert deg på det offentlige venterommet? Eller ville du heller ha møtt psykologen online? Og ville du helst ha forsøkt en pille mot selvskading? Eller forsøkt en app først? Og er det psykiatrien som skal velge for pasienten, eller pasienten selv som skal velge?».

digital valgfrihet

Svein Øverland er psykolog og jobber med å utvikle digitale løsninger til bruk i psykiatrien.

Øverland var med å starte firmaet SuperEgo, som er et samarbeid mellom personer med kompetanse innen psykologi, IT og entreprenørskap.

E-helseløsninger

Selskapet lanserte den første appen i STOP-serien i 2012, en støtte-app for personer som sliter med selvskading. Målet er å utvikle og levere innovative e-helseløsninger, og de har stadig nye prosjekter under utvikling. Svein har en brennende interesse for å følge den digitale utviklingen i et psykiatriperspektiv.

 

– De siste årene har jeg vært veldig interessert i maskin/menneske-interaksjon, altså hvordan vi kan lære maskiner å tilpasse seg behovene til mennesker. I det siste har jeg for eksempel vært opptatt av å utforske bruken av digitale kjæledyr for eldre, såkalte sosiale roboter, som kan lese menneskelige ansiktsuttrykk.

 

Hvorfor valgte dere navnet SuperEgo? Gir ikke det assosiasjoner til Freud, som kanskje er litt avleggs?

Han flirer litt.

– Jeg synes det er et kult navn. Folk som ikke er så bevandret i psykologi tenker kanskje at det er et eller annet supert. Jeg har stor respekt for Freud. Det er jo likevel lenge siden, og jeg er ikke noen psykoanalytiker. Superego er instansen i den menneskelige psyke som skal passe på litt, i følge Freud. Han var veldig opptatt av at superego kunne være skadelig, moralsk fordømmende. Som at foreldrene dine sier «skjerp deg». Men her har vi tenkt at det er en del av hjernen vi faktisk har bruk for. Den delen som kan si stopp når du er på vei til å gjøre noe som ikke er hensiktsmessig. Det er derfor vi også kaller dette «STOP-serien».

 

SuperEgo-appene er til dels inspirert av teknikker brukt i hypnose. Svein drev en del med hypnose og avspenning, og noen av pasientene spurte om de kunne ta opp sesjonene på bånd. Dette førte til at han utviklet den første appen, som retter seg mot folk som skader seg selv. Veldig mange som har det vondt vet at det er dumt å kutte seg eller kaste opp.

– Allikevel, når de blir de overmannet av sterke følelser, for eksempel sent på kvelden, og da har de ikke tilgang til det logiske på samme måte som når de er hos psykologen. Jeg laget løsninger hvor de kunne stille inn slik at en lydfil ble avspilt rett før de vanligvis ville skade seg. Den ville inneholde stemmen til behandler, en venn, eller til og med de selv, som sa ting som skulle få dem til å føle seg bedre. Så startet jeg firmaet SuperEgo, som utviklet en rekke digitale løsninger.

Les også: – Sangskriving kan være en god måte å komme nærmere seg selv på

 

Selvskading, vanskelig å definere

Øverland mener at det finnes svært mange grunner til at mennesker skader seg selv, og at mye handler om hvordan man definerer begrepet selvskading. Helsedirektoratet definerer selvskading som «skade en person påfører seg med vilje, men uten hensikt å dø».

I «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading» påpekes det at tallene for forekomsten av selvskading i Norge er usikre. Dette er kanskje ikke er så rart når man forholder seg til en såpass vidtfavnende definisjon. I en norsk studie referert til i handlingsplanen, oppgir 10,7 prosent av i overkant av 4000 norske ungdommer at de har skadet seg med vilje, og jenter er overrepresentert.

 

– Det er tre ganger vanligere å skade seg blant jenter enn blant gutter. Samtidig, hvis du spør en gutt som han noengang har slått i en vegg, for eksempel, så vil de fleste si ja. Og det gjør vondt, det kan hende de blør, og de gjør det kanskje fordi de er sinte og lei seg. Men det tenker vi ikke på som selvskading, selv om det jo er det. Det er noe vi gjør for å få ut litt steam og klarne hodet.

“Det handler om at noen former for selvskading er mer sosialt akseptert, som å slå i veggen.”

Slik Svein definerer det så er selvskading det å gjøre stygge ting mot seg selv, fordi man synes man fortjener å oppleve stygge ting. Selvskading vil si at man selv tror på de selvskadende tankene, for man opplever at de kommer fra ens egen hjerne.

– Som psykologer vet vi at 70% av det vi tenker i løpet av en dag er ulogisk tull. Det er ingen grunn til å tro på noe, bare fordi du føler at det er sånn akkurat nå.

Familie og venner kan bidra

Hva slags tilbakemeldinger har du fått på appen?

– Jeg får ofte mailer fra takknemlige pasienter, men også leger eller psykiatere som har brukt appen i samarbeid med sine pasienter. I den første versjonen er det stemmen min som blir brukt. Da er det er en del folk som har sagt at det er rart å snakke med meg i ettertid, fordi de kjenner igjen stemmen min, sier han og smiler.

Han forteller at flere og flere forteller at ber psykologen sin lese inn en lydfil på appen. På den måten får de på et vis mer psykolog for pengene. En del lar kjæresten lese inn en beskjed som «jeg vet at du har kuttet deg, men husk at jeg er glad i deg allikevel», slik at de kan høre på den etter at de har skadet seg. På den måten føler kjæresten seg nyttig også, for det å være sammen med noen med psykiske problemer kan være utfordrende. Han sier at mange har sagt at de skulle ønske noen hadde tenkt på dette før. Denne appen burde ha kommet på markedet tidligere. Den gjør det kanskje enklere å ta tak i ting på et tidligere tidspunkt, for mange selvskadere har det veldig vanskelig lenge før de klarer å gjøre noe med det, og appen kan være en enkel måte å gjøre det på.

Dataspill som terapi

De fleste av appene i SuperEgo-serien har vært gratis, men enkelte har kostet noen kroner. Psykologen forteller at appen mot selvskading nå vil fades ut, av økonomiske grunner. Det koster for mye penger å oppdatere den. Han er imidlertid fremdeles sterkt involvert i å utvikle nye digitale løsninger innen psykisk helse.

– Nå har vi fått penger fra Innovasjon Norge til å lage et slags digitalisert, interaktivt selvhjelpsprogram, som vi prøver å lage ut fra de samme funksjonalitetene som et spill. Terapi er ofte kjedelig og slitsomt, så vi tenker at det er en god idé å lage løsninger som ligner dataspill.

The Sims i terapi

digitalTil vanlig er Svein leder for en nasjonal sikkerhetsavdeling, hvor folk har psykose-problematikk, aspergers syndrom og andre alvorlige diagnoser. En del av dem har gjort virkelig fæle ting, som drap og voldtekter. Mange av de har problemer med sosial kommunikasjon. Derfor har de brukt kreative metoder for å nå inn med terapi.

– Vi brukte The Sims ved at jeg laget en kopi av avdelingen og Narvesen-butikken som ligger i nærheten. Man kan skape slike verdener i spillet.

Han fortalte at tidligere pleide de å ha rollespill med pasientene. Noen ganger tok de dem med til Narvesen for å øve, men det oppstod en del situasjoner som ikke var bra.

– Derfor laget jeg en denne kopien av avdelingen og Narvesen i spillet, og vi kjørte det på storskjerm med en gruppe. På den måten kunne vi diskutere hva som var lurt å gjøre i forskjellige situasjoner ved å se på karakterene i spillet.

Å trene på stressende situasjoner

Selvskadingen skyldes ofte av at vedkommende kommer i sosiale situasjoner der de har en opplevelse av å bli krenket eller at de ikke behersker situasjonen. Selvskadingen kan være en konsekvens av det. De kan sitte hos psykologen klokken halv to og si «det var dumt, det skal jeg ikke gjøre igjen», men når situasjonen oppstår har de ikke tilgang til denne innsikten.

 

– Å trene på dette er viktig. Å oppsøke situasjoner som er passe vanskelige. Sånn sett er digitale hjelpemidler nyttig. De kan starte med å trene med for eksempel The Sims, og da føles ikke konsekvensene ved å gjøre en feil så store.

Han forteller at selvskadere ofte tar på seg skylda selv, når de opplever at de ikke får til terapien. Dette er også veldig sentralt for folk med personlighetsforstyrrelser, særlig de med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

 

Kan trigge avhengighet

Hva gjelder faremomenter ved bruk av appen nevner Øverland «trigging» av selvskadende handlinger som et potensielt problem. Ved for eksempel rusavhengighet er det et kjent fenomen at det å se noen ruse seg trigger lysten på rusmidler, selv når de er fremstilt i et svært negativt perspektiv.

– Man kan også bli avhengig av å kutte seg. Det virker som en genial løsning for mange, siden det kan ha en fungerende effekt, men det er kun på kort sikt.

Han forklarer at de fleste vil bli mer og mer avhengig av selvskadingen hvis de ikke klarer å slutte. Dersom man måler i hjernen ser man at det er mange av de samme nervopsykologiske og kjemiske reaksjonene i hjernen som man finner hos de som er rusavhengig.

– Så bare det å tenke på selvskading kan trigge selvskading. Sånn sett kan jo en sånn app også gjøre det. Men det er ikke forsket noe særlig på dette. Den eneste forskningen som er gjort på området antyder at selvskadings-apper kan ha en viss effekt. Det er allikevel viktig å huske på at det er stor forskjell på appene også. Ikke alle er like gode, og det er lite kvalitetssikring.

Samarbeid med forskjellige brukergrupper

Helseverden spør om hva slags kvalitetssikring de har brukt og Svein svarer at de har utviklet dette sammen med brukergrupper og andre brukerorganisasjoner. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser var for eksempel veldig tydelige på at de ønsket at det skulle være mest lydfiler, ikke tekst. Når du er stresset orker du ikke å lese for mye, da vil du heller ha det inn på øret. Slike tilbakemeldinger var nyttige. Også fargene ble valgt i samarbeid med brukere. Svein sier de kommer til å fortsette samarbeidet med brukerne i kommende prosjekter, for det er de som vet hva som er lurt og hva som fungerer og ikke.

 

Les også: Psykodrama handler i stor grad om å være i stedet for å snakke

I tillegg til digitale løsninger tilbyr Svein Øverland pasientene å gå en tur ute som alternativ til å ta timen på kontoret

Handler om valgfrihet

Som nevnt i innledningen over, er psykologspesialisten opptatt av at psykiatrien må følge den digitale utviklingen. Dette handler også i stor grad om valgfrihet for pasienten. Psykologen syns måten man hjelper folk i behandlingssystemet i dag, ofte er nedlatende. Det er hele tiden på behandlernes premisser. Han mener det det handler om effektivitet og penger.

– Psykologene er trege på teknologi, og hvorfor det? Fordi det de har er bra nok som det er nå. De får det servert på sine premisser. Jeg mener at digitale løsninger i mye større grad krever samarbeid med pasientene, og at den metoden er mye mer på deres premisser. Jeg kaller det «meny-prinsippet». At uansett om du har kreft eller angst, så burde du ha valget mellom flere gode alternativer.

Du kan komme til meg. Jeg kan komme til deg. Du kan få en app, eller vi kan møtes via en kryptert skype-løsning. Hva vil du ha?

Søren Kierkegaard blir sitert påfallende ofte når man snakker om forholdet mellom behandler og pasient. Øverland er også glad i den danske filosofen.

– Dette er pur Kierkegaard. Han sier at all sann hjelpekunst begynner med å være der hvor den andre er. Og nå til dags, så betyr det faktisk å være på nettbrett, PC og mobiltelefonen.

 

 

Les mer på SuperEgos hjemmeside: HER

 

Først publisert august 2016

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av VinnVinn Reklame

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account