Astrologistudent for en dag

Vet du hva det vil si når månen hersker over ditt femte hus? Vi fikk sjansen til å være astrologistudent for en dag på Herkules Astrologiskole.

 

«Hvem er du?», spør en nysgjerrig kar.

«Jeg er journalist, jeg skal være med for å se hva dere driver med i dag», svarer jeg.

«Åja, Rakel fortalte det. Hun sa så mye pent om deg»

«Så hyggelig, da!»

 

«Bare tulla. Du er lettlurt». Karen flirer.

«Ja, jeg er det», smiler jeg.

«Hvilket tegn er du?»

«Fisk»

«Fisker er kronisk lettlurte. De er de første man ofrer, hvis man trenger en syndebukk, så velger man en fisk. De lurer seg selv, og de kan lure andre også, ved å lure seg selv, uten å ville det. Fiskene må passes på, man skal være snille med fisken».

 

Jeg befinner meg på Herkules Astrologiskole, og jeg har nettopp truffet en av studentene, Dag.

Ankomst ved lunsj

Det er lunsjtid på astrologiskolen. Omtrent ti personer sitter rundt et langbord med matpakkene sine. De skravler og ler. Noen nevner Cecilie Skog og kjæresten, et eller annet om horoskopene deres. «Og de er jo så innmari like av utseende, det er veldig morsomt!». Jeg setter meg litt usikkert ned ved enden av bordet, og får noen nysgjerrige blikk. Jeg blir tilbudt kake og starter en samtale med hun som sitter ved siden av meg og heter Helene. Hun forteller at hun er akademiker, skeptiker, og har jobbet lenge ved universitetet i Stavanger. Hun har studert astrologi i smug i mange år. «Jeg turte ikke snakke høyt om det til kolleger før jeg ble pensjonist», sier Helene og flirer.

Astrolog i et tidligere liv

Timen starter. Lærer Gisle beklager at han nesten har mistet stemmen. Jeg sitter bakerst, ved siden av Dag. Han sitter kjekt bakoverlent med bena strukket ut foran seg og armene i kors, og to gamle bøker om indisk filosofi foran seg. Jeg tenker at han er sånn som han superkule og intelligente kjekkasen på videregående som begynte å lese en halvtime før alle prøver og allikevel fikk seks. «Hvorfor begynte du med astrologi?», spør jeg forsiktig, fullt klar over at han er mye kulere enn meg. «Jeg har alltid holdt på med det», svarer Dag. «Jeg var astrolog i mine forrige liv, så jeg kan egentlig alt fra før. Jeg synes det er veldig lett». De andre i klassen sitter som tente lys.

 

Lærer Gisle tar opp tråden fra forrige time. Jeg var jo ikke her før lunsj, vil jeg forstå noe som helst?

 

«Her, så går progressiv måne over i Venus. Så som sagt, én dag i efemeriden tilsvarer ett år i ditt liv. Det er progresjonen. Er det greit?»

 

 Jeg føler meg litt som da jeg møtte på statistikkeksamen og oppdaget at alle hadde med kalkulator unntatt meg. Det ser ut til at de går gjennom horoskopene til studentene etter tur. I denne timen er Tove Lise i fokus. Lærer Gisle fortsetter.

 

«…  Uranus går over Venus. Det er 84 år mellom hver gang det skjer. Den holder jo på med det nå, i fjor og i år og neste år. Venus er viktig for deg, den hersker over månen din..»

 

(…)

 

«… du er født i 1960, og da kommer månen fremover her. I 78, så går progressiv måne over sola. Sola er på syv grader steinbukk, og månen går over syv grader steinbukk. Da er hun atten».

«…og ukysset», sier en av studentene.

 

 Folk fniser. Lærer Gisle går videre noen år, til 1981, og lurer så på hva som skjedde Tove Lise da hun var 21 år. Var hun forelsket? 

«Jeg fikk datteren min 22 februar». 

Telefonen til Dag ringer. Han vipper den nonchalant ut av lomma og trykker bort samtalen. 

Astrologistudent for en dag«Ikke sant», sier lærer Gisle. «Det må jo sies å være hyggelig. Hvilket hus er det månen hersker over? Femte. Femte hus i krepsens tegn. Du har fjerde hus i krepsen, ja, men femte hus er også i krepsen. Så din måne hersker over femte hus, huset for barn. Ok? Og Venus er døtre. Så når Venus og månen er i konjunksjon, så får du en datter. Jeg gjettet på romantikk fordi de fleste får jo ikke sitt første barn før de blir litt eldre. Men det er jo to store begivenheter mellom 20 og 40 år, det er ekteskapet, skilsmissen og barna. Og her var det datteren din. Det var den datoen?».

 

«Ja», sier Tove Lise.

 

«Så det er i de dagene der dette skjer. Det er innenfor en uke. En fødsel er jo det største som har skjedd deg, kanskje, i livet? Og så går vi videre, og da flytter vi bare månen fremover, hele veien rundt. Så går den over ascendanten i 84, litt tidlig på vinteren, eller ved årsskiftet 83 og 84».

 

«83, kanskje?», sier Tove Lise. Hun forteller at hun fikk en datter i mai det året.

 

«Så kommer den progressive månen tilbake til sin posisjon her i 1988, det er på våren, så er den i eksakt konjunksjon med seg selv, i tyren her nede. Og det behøver ikke nødvendigvis være at det er noen stor begivenhet, men det er jo da sånne tidspunkter som man spørre klienten om. Hva skjedde da? Husker du noe fra den tiden?».

 

«Jeg fikk den tredje da», sier Tove Lise.

  

«Og grunnen til at det er barn, det har jeg sagt, fordi månen hersker over hennes femte hus. Huset for barn».

 

Ok, nå har dette gått inn hos meg også. Månen hersker over femte hus = barn.

 

«Derfor så vil hennes måne i progresjonen alltid referere til hennes femte hus, og det betyr at femte hus relatert til ting må vektes opp i forståelsen av hennes progressive måne».

 

Ok, jeg falt av igjen.

 

«Hvis hennes måne for eksempel hadde hersket over hennes syvende hus, så ville parforhold blitt vektlagt. Skjønner? Men her er vi heldige, da, ikke sant, for den hersker over hennes femte hus, og barn, eller fødsler, det er jo store begivenheter i livet, og derfor får vi veldig gode eksempler her og nå, vi har treff på to av barna hennes».

 

Lærer Gisle snur seg mot Helene. 

«Dette skulle du undervist i på universitetet i Stavanger. En liten briefing for kollegene dine. Professorkollegaene der nede. Ikke sant, det er jo ganske spennende, da. Fordi det var på våren i 88 du fikk nummer tre».

 

«Ja, en datter i mars», sier Tove Lise.

 

«I mars, og hvor står månen da? Den står jo som dere ser, eksakt i konjunksjon med seg selv. På 28 grader. Det er 360 grader å velge mellom, og nå har vi truffet på to av barna, på to av 360 grader».

 

Hva sa jeg? Statistikkeksamen all over again. 

«… ganger 1 over 360. Og hva blir det? Det blir små promiller, altså. Det blir små promiller. Det er sånne nesten usynlige promiller, som du ikke kan se med mikroskop engang».

 

Det er stille en stund før lærer Gisle fortsetter.

 

«Så går vi fremover, månen kommer susende, den skal over hennes mars, huset for bolig og hjem, i 91. Og det er første gang hun krangler med eksen. Om hvor skapet skal stå. Med mars i kreps som sier «jeg vil ha det sånn», og så sier mannen «det vil ikke jeg».

 

Klassen humrer.

 

«Da flytta vi», sier Tove Lise.

 

Astrologistudent for en dag«Da flyttet de! Ser dere det? Fjerde hus, bosituasjonen, progressiv måne går gjennom fjerde hus over Mars. Nytt initiativ, man har motivasjon til å flytte. Hvem er det som gidder å drive å flytte, det er så fryktelig slitsomt. Med pappeskene. Men når månen går over Mars, har tiden kommet, det er 28 år til neste gang den progressive månen går gjennom fjerde hus – ny bolig eller nytt bosted. Og det faller sammen med eksakt i tid med flytting. August 91».

 

«Ja, eller september», påpeker Tove Lise.

  

«Ja, men vi kan flytte frem til september, og du ser at det er jo fortsatt 9 grader, helt til slutten av august, og da har du begynt å finne frem pappeskene, det er jeg helt sikker på. Den progressive månen går jo over Mars, i fjerde hus, og fjerde hus er bosituasjonen. Og ikke bare det, men det står jo i krepsens tegn, som er tegnet for bosituasjon og bolig! Og pappkasser! Så går den over Mars, og da er det initiativ og motivasjon til å faktisk flytte. Så som du kan se, Tove Lise, progresjonen – ganske så gøy!»

  

Dag avbryter.

 

«Det var jo mye lettere å være eksakt her, enn det var med de alderspunktene».

 

«Ja, og tenk deg hva du kan få til når du kombinerer, da!». 

 

«Nåja», sier Dag.

Timen forsetter med fokus på Tove Lise.

«Din progressive måne nå har kommet inn i tvillingen, og skal være der i to og et halvt år. En klassisk astrolog vil si: «ok, du har fått den progressive månen inn i tvilling, kanskje du er litt mer sosial, kanskje du liker å gå på kafé, kanskje du reiser litt, kanskje du liker å lese bøker, kanskje du har lyst på forandring». Men en esoterisk astrolog vil stille helt andre spørsmål og si «i hvilken grad har du bygget en vertikal forbindelse og kontakt til din egen sjel».

 

Jeg tenker at hadde jeg fått det spørsmålet ville jeg blitt redd.

 

«(…) Poenget er at nå har du månen i tvillingen i to og et halvt år og da må du reflektere over det, og tenke på hvilke muligheter det gir deg (…) som påpekt i sted at når du har en eksakt Jupiter-Saturn-konjunksjon, så er det i seg selv veldig spennende, for det er på en måte et nytt aspekt. Nå står de sammen, og det gjør de ganske lenge. (…) Så kan man jo også legge til at Merkur og solen, de har også nå blir buddies, så når du var født, så stod de jo fire grader unna hverandre, men som du ser her så gikk Merkur forbi solen din for en del år tilbake».

«Men så går den retrograd, så hvis du ser nøye her, så ser du at, i progresjonen (…) når du startet på et studie, som selvfølgelig har med Merkur å gjøre, så fikk Merkur i progresjon over din progressive sol (…) er en spennende konjunksjon mellom to viktige progressive planeter, altså sol og Merkur. Da blir det masse fart i de små grå. Merkur og sol, da er det full fart. På tankevirksomheten. Så progressivt har du to veldig spennende konjunksjoner og det er jo da Jupiter-Saturn og Merkur-sol (…) Ja, den progressive Merkur kan aldri gjøre noe annet enn en sekstil til seg selv, og det må dere heller ikke glemme».

 

Jeg har en følelse av at jeg kommer til å glemme det. Men jeg får med meg at lærer Gisle prøver å banke inn i hodet mitt at den progressive Merkur ikke kan lage et kvadratur i en eller annen posisjon. 

 

Etter en liten diskusjon om Merkur og radix og kvadraturer avslutter Lærer Gisle timen. Folk beveger seg mot utgangen, og jeg følger etter. Peiler meg inn på lærer Gisle for å takke for at jeg fikk komme. Studentene han står sammen med har mange spørsmål til meg.

 

 «Er du tvilling, da, du som er journalist?»

 

«Nei, jeg er fisk»

 

«Du er ganske utadvent til å være fisk»

 

«Jeg bare later som»

 

«Når skal saken være ferdig, hva skal du skrive?»

 

«Jeg vet ikke helt ennå, jeg får se hva det blir til.»

 

«Det er vanskelig å få klare svar fra en fisk»

Når jeg kommer ut i gangen møter jeg Dag, som er på vei inn fra røykepausen sin. Han peker på bildene i hallen. «Du som er fisk må se på bildene! Alle fisker elsker kunst». Jeg ser på bildene. De gir meg ikke så mye. Jeg synes lite om bildene. Men jeg har lært at jeg definitivt ikke har peiling på kunst. «Er du kunstnerisk? Fisker er ofte det. Kunstnere og musikere». «Og forfattere?», spør jeg håpefullt». «Nja», sier Dag. «Noen er forfattere». Han tenker seg om. «Hermann Hesse, for eksempel. Han var fisk. Har du lest noe av ham?». «Nei». «Det må du».

Jeg går mot døra, men snur meg mot Dag igjen. «Hvilket tegn er du?». «Vekt», sier han, ser megetsigende på meg mens han vipper hånda frem og tilbake. Så hever han armen og hilser før han går tilbake til skolebenken.  

Jeg går ut, og funderer på hva jeg skal skrive om denne opplevelsen. Jeg er usikker. Og så må jeg lese Hermann Hesse. Vi fisker er jo så lette å overtale.

 

Og vi aner ikke hva vi driver med.

 

Først publisert desember 2016

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av VinnVinn Reklame

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account