Kardeborre-rot

 

Er borrelia (eng. Lyme Disease) «vår tids pest»? Oppslag i media gir inntrykk av at frykten for flåttbitt og borrelia øker for hvert eneste år. Det finnes de som omtaler spredningen av sykdommen som en epidemi.

 

I Norge blir borrelia diagnostisert ved at man observerer utslett i en ring rundt flåttbitt, og behandlet med antibiotika. Den utstrakte bruken av antibiotika er imidlertid omdiskutert. Mange hevder at alternative metoder kan fungere like godt, om ikke bedre.

“Vi er ikke maskiner”

Wolf-Dieter Storl er en av pådriverne for å ta i bruk naturlig healing, basert på naturens lover. Målet er å forbedre helse både på kroppslig og spirituelt nivå. Han hevder at medisinfaget siden opplysningstiden har vært basert på en ateistisk og materialistisk tilnærming til helse. Et paradigmeskifte er nå i emning. Det er fordi et holistisk syn på mennesket, som del av en større sammenheng, er nødvendig for fremtidig overlevelse.

I opplysningstiden ble troen på anekdoter og «overtro» avfeid totalt. Dette første til at vi i moderne medisin ekskluderer intuitive tilnærminger fullstendig. Storl mener dette er lite hensiktsmessig, og at den utstrakte bruken av antibiotika er skadelig for oss. «Vi er ikke The Terminator», skriver Storl. Han viser slik til tanken om at moderne, vitenskapelig fundert medisin ser på mennesket som en maskin. Kun kurert ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Urte- og blomstermedisin er i dag fremdeles uglesett av mange. Dette til tross for utstrakt bruk og antatt påviselige effekter. Et eksempel på dette er bruken av kardeborre mot borrelia-infeksjoner.

 

Diagnostisering og behandling av borrelia

I følge nhi.no (Norsk Helseinformatikk) har det vært en økning i påviste tilfeller av borreliose i løpet av 2000-tallet. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Borrelia Burgdorfei, som overføres til mennesker via flåttbitt. De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale forskjeller når det gjelder hvor stor andel flått, som er smittebærende.

Sykdommen opptrer i tre stadier:

  • Stadium I: et ringformet utslett brer seg utover fra bittstedet (erytema migrans), og mange føler at kroppen er litt i ulage, men både utslettet og symptomene går over av seg selv etter noen uker.
  • Stadium II: Bakterien spres til hjerne og nerver, eller muskler og ledd. Man kan få betennelse i nerver og oppleve lammelser, noen får en mild form for hjernehinnebetennelse, og en plagsom hodepine. Leddsmerter er vanlig. Dette kan også gå over av seg selv.
  • Stadium III: Måneder eller år etter smitten kan pasienten oppleve utslett, kroniske leddsmerter, hodepine, konsentrasjonsvansker, lammelser og svekket følsomhet.

Variable symptomer

Det er ikke alltid den velkjente ringen rundt flåttbittet opptrer, og som man ser er symptombildet svært variabelt, med symptomer som forekommer også i mange andre sykdommer og lidelser. Det er lett å forestille seg at dette kan forvirre helsepersonell.

Worl kaller borrelia en «master of conception», en forkledningsmester, og lister opp et utall tilleggssymptomer, som synsforstyrrelser, smerter i mage og bryst, og forstyrrelser i det autonome nervesystemet.

Psykiske og nevrologiske symptomer også

I tillegg kommer psykiske og nevrologiske symptomer. Dette kan være

  • kognitiv svikt
  • depresjon
  • angst
  • aggressivitet
  • psykose (i sjeldne tilfeller).

Dette gir store muligheter for feildiagnostisering, og mange får diagnoser som fibromyalgi, ME og immunsviktsykdommer, som er vanskelig å behandle. Ofte tyr man til stereoider som Kortison. Dette letter kun symptomtrykk, og behandler ikke årsaken bak. Worl er også svært skeptisk til bruken av antibiotika mot borreliose. Han mener at den påviste effekten av dette ikke på langt nær er tilstrekkelig. Han hevder også at behandling med for eksempel kardebonnerot er langt mer effektiv.

 

 

Behandling med Kardeborre (Dipsacus Sylvestris)

Foto: wikimedia.org

Kardeborrerot kan inntas som tinktur eller pulverisert rot, og man kan også bruke frisk opphakket eller tørket rot til te. Tinkturen fremstilles ved at opphakkede røtter legges i et tett glass i kombinasjon med sprit, og oppbevares på et varmt sted i tre uker. Tinkturen kan ta inntas utblandet i vann, eller ved dråper direkte på tungen. Ved bruk av kardeborre mot borrelia opplever man ofte en forverring av symptomer før helbredelsen trer i kraft, en kjent effekt i homeopatisk medisin og blomstermedisin. Det skal bli verre før det blir bedre. Man bør imidlertid tilpasse dosen slik at symptomene blir til å leve med, det skal ikke være altfor ubehagelig. Dosen, fra én til tre dråper, trappes opp i løpet av de ni første dagene.

Har hjulpet mange

Det sier at kardeborrerot har hjulpet mange mennesker som behandling mot borreliose, og ofte brukes en tinktur laget av planten i kombinasjon med antibiotika og andre urter, som Johannesurt. Tanken er at urten kan trekke spiroketene i kroppen ut av bindevev hvor antibiotika ikke kan nå dem, og at tinkturen derfor er mer effektiv og mindre skadelig enn antibiotika. Når spiroketene trekkes ut i blodomløpet kan immunforsvaret lettere bekjempe infeksjonen.

Stive ledd og smerter i muskler er noen av symptomene på borreliose. I følge, blant annet, den amerikanske urteterapeuten Martin Wood, skal Kardeborre kurere eller dempe disse symtomene.

Opprinnelig ble planten observert som effektiv mot de tidlige stadiene hos pasienter med Syfilis, en sykdom som kal ha mange likhetstrekk med borreliose, både symptommessig og med tanke på at spirorektene som opptrer i de to sykdommene ligner hverandre.

Adolf Jarish og Karl H. Herxheimer beskrev oppdaget i sitt arbeid med behandling med antibiotika for tidlige stadier av syfilis at en vanlig kroppslig reaksjon på behandlingen er forverring av symptomer (Herxheimer-effekten). Ved behandling med kardeborre mot borrelia har det blitt observert lignende effekter.

 

Alternative tilnærminger skaper debatt

Siden borrelia kan være vanskelig å diagnostisere, opplever mange pasienter fortvilelse i møte med helsevesenet, og søker derfor informasjon og behandling fra alternative kilder. Det finnes flere blogger og nettsteder som ønsker å spre budskapet om kardeborrerotens medisinske egenskaper, og som hevder at plantens har en reell effekt mot infeksjoner som borrelia, basert på egne og andres erfaringer.

Alternative tilnærminger til behandling av borrelia er også gjenstand for kritikk. I en studie fra 2011 ble det via nettsøk funnet over 30 alternative behandlinger som påberopes å ha en effekt mot borrelia-infeksjoner. En gjennomgang av forskningslitteratur gir i følge studien ikke god nok vitenskapelig evidens til at man med sikkerhet kan hevde at noen av disse behandlingsmetodene fungerer. Til tross for at flere og flere hevder å ha god effekt av urtemedisinen, er kardeborre også med på denne listen.

Dersom paradigmeskiftet blant annet Storl etterlyser blir en realitet, vil man kanskje ha mer fokus på å underbygge bevisene på plantens effekt mot borrelia.

«skolemedisinens» tankegang

Årsaken til at mange er skeptiske til «skolemedisinens» tankegang er at de mener den er altfor enkel, og at det mangler kompetanse, adekvate tester, tilfredsstillende behandling og forståelse for det komplekse sykdomsbildet borreliose kan forårsake. Derfor får mange pasienter ikke hjelpen de trenger. Dersom dette gjelder deg kan det sider som flatthjelp.net gi informasjon om alternative veier å gå. Nettstedet drives av Laila Wold, som hevder at for henne har behandling med kardeborrerot vært livreddende.

 

 

Kilder:

The Book of Herbal Wisdom – Using Plants as Medicine (Matthew Wood, 1997)

Healing Lyme Disease Naturally: History, Analysis and Treatment (Wolf D. Storl, 2010)

nhi.no

flatthjelp.net

(se også direktelinker i teksten)

© 2017 Helseverden.no. Alle rettigheter reservert. Design av Call2Action

Logg inn

eller    

Forgot your details?

Create Account